Olav den hellige: fra vikingkonge til helgen

Olav den hellige, også kjent som Olav Haraldsson og St. Olav, var konge i Norge fra 1015 til 1028. Han styrket kongemakten og kristendommens stilling, men måtte flykte og ble drept på Stiklestad, tradisjonelt datert til 29. juli 1030. Etter døden ble han helgen, og graven hans i Nidaros ble et viktig pilegrimsmål.

Olav Haraldsson før han ble konge

Olav tilhørte den siste delen av vikingtiden. Fødselsåret 995 kommer fra sagaene og er ikke sikkert. Foreldrene var Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdatter, og han vokste opp hos moren og stefaren Sigurd Syr på Ringerike.

Som ung deltok han i vikingferder og krigføring utenfor Norge, blant annet i England. Senere oppholdt han seg i Normandie i dagens Frankrike. Dåpen hans knyttes til Rouen i 1013 eller 1014, selv om sagaene også forteller om en tidligere dåp.

Mange kjente fortellinger om Olav finnes hos Snorre Sturlason, som skrev omkring 200 år etter hans død. Sagaenes detaljer må derfor vurderes annerledes enn skaldedikt fra Olavs egen tid. Skaldedikt var dikt til ære for konger og høvdinger, men også slike tekster kunne fremheve herskerens bedrifter.

Konge fra 1015: et sterkere kongedømme

Olav kom tilbake til Norge i 1015 og gjorde krav på kongemakten. Seieren over Svein jarl ved Nesjar i 1016 styrket stillingen hans. Senere samme år ble han tatt til konge på Øretinget i Trøndelag.

Under Olavs kongestyre ble rikssamlingen ført videre. Han bygde opp forbindelser til lokale makthavere og forsøkte å gjøre kongens kontroll sterkere. Dette var en videreføring av en langvarig prosess, ikke samlingen av et ferdig avgrenset Norge i én enkelt handling.

Kongen tok også eiendom fra motstandere. Slik økte han kongens jordegods, men skapte samtidig fiender. Motsetningen mellom kongelig kontroll og stormennenes selvstendighet skulle bli avgjørende for at han mistet makten.

Kristenretten og Mostertinget

Kristenretten var lovregler om kristen tro, kirken og menneskenes plikter overfor den. Olav og biskop Grimkjell knyttes til et tingmøte på Moster på Bømlo, tradisjonelt datert til 1024. Et ting var en forsamling der rettssaker og felles beslutninger ble behandlet.

Reglene grep inn i hverdagen. De omhandlet blant annet dåp, ekteskap, helligdager og vedlikehold av kirker. Det kristne lovverket stilte krav både til befolkningen og til prestene, og gjorde religion til et spørsmål om lov og rett.

Olav begynte ikke kristningen av Norge fra grunnen av. Kristendommen var kjent før hans tid, og tidligere konger hadde arbeidet for å utbre den. Under Olav fikk den en sterkere stilling som den eneste tillatte religionen.

En original kristenrett fra 1024 er ikke bevart. De overleverte lovtekstene er yngre og inneholder bestemmelser som tilskrives Olav. Derfor kan ikke alle reglene i middelalderens kristenretter uten videre dateres til hans regjeringstid.

Hvorfor måtte Olav flykte?

Olavs styre utfordret mektige norske stormenn. Kongens egne tjenestemenn, eiendomsbeslag og harde fremferd bidro til motstanden. Den dansk-engelske kongen Knut den mektige knyttet flere av Olavs motstandere til seg.

I 1028 måtte Olav flykte. Han reiste via Sverige til Gardarike, middelalderens betegnelse på områder i det østslaviske riket, der han fikk opphold hos sin svoger. Knuts representant i Norge, Håkon Eiriksson, omkom på havet i 1029, og Olav så en mulighet til å vende tilbake.

Stiklestad i 1030

Olav kom tilbake gjennom Sverige i 1030 med væpnede følgesmenn. Ved slaget på Stiklestad i Verdal møtte han motstandere blant norske stormenn og bønder. Han ble drept, og forsøket på å gjenvinne kongedømmet mislyktes.

Dødsdagen regnes som 29. juli 1030. Store norske leksikon daterer slaget til 29. juli, sannsynligvis i 1030. Sagaenes store hærstyrker er usikre, og det finnes ikke et sikkert dødstall.

Hvordan ble Olav den hellige?

Etter døden ble kroppen fraktet til Nidaros, dagens Trondheim. Fortellinger om helbredelser og andre mirakler spredte seg. I 1031 ble Olav erklært hellig, og kroppen ble lagt i et skrin i Klemenskirken.

I tradisjonen om Olavs helgenkåring ble graven åpnet ett år og fem dager etter døden, altså 3. august 1031. Beretningene sier at kroppen var uforandret, og at hår og negler hadde vokst. Dette er religiøse fortellinger, ikke dokumentasjon på at mirakler faktisk fant sted.

Olav ble fremstilt som martyr, et menneske som dør for sin tro. Dyrkelsen av ham ga kirken et samlingspunkt og styrket kongeslektens legitimitet, altså begrunnelsen for dens rett til å herske. Som Norges «evige konge» fikk han større betydning etter døden enn han hadde hatt som levende hersker.

Olsok og pilegrimsleden til Nidaros

Olsok feires 29. juli til minne om Olavs død. Navnet kommer fra det norrøne ordet olavsvaka, som viser til våkenatten med bønner før festdagen. Etter hvert ble navnet brukt om selve Olavsdagen.

En pilegrim er en person som reiser til et hellig sted. Til Nidaros kom mennesker for å be ved Olavs grav, søke helbredelse eller gjøre bot for synder. Gravkirken ble et viktig religiøst sentrum i middelalderens Norge.

Pilegrimene reiste både over land og langs kysten. På Dovrefjell ble det bygd herberger som gjorde den krevende reisen lettere. Olavs grav knyttet dermed religiøs tro til ferdselsveier, overnatting og kontakt mellom Norge og omverdenen.

Etter reformasjonen i 1537 ble pilegrimsvandringer forbudt. Tradisjonen fikk nytt liv på 1900-tallet, og den tilrettelagte pilegrimsveien mellom Oslo og Trondheim åpnet i juli 1997. Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim fører igjen vandrere mot Nidarosdomen.

Tidslinje: Olavs liv og helgenstatus

1. Ca. 995
   Olav blir født; årstallet er usikkert.
2. 1013–1014
   Dåpen knyttes til Rouen i Normandie.
3. 1015
   Olav vender tilbake til Norge og gjør krav på kongemakten.
4. 1016
   Seier ved Nesjar og kongehylling på Øretinget.
5. 1024, tradisjonell datering
   Olav og Grimkjell knyttes til kristenretten på Moster.
6. 1028
   Olav flykter fra Norge.
7. 1029
   Håkon Eiriksson omkommer på havet.
8. 1030
   Olav vender tilbake og blir drept på Stiklestad.
9. 1031
   Olav blir erklært hellig i Nidaros.