Vinland og Leiv Eiriksson: vikingene i Amerika

Vinland var det norrøne navnet på et område i Nord-Amerika som Leiv Eiriksson ifølge sagaene nådde omkring år 1000. Ved L'Anse aux Meadows på Newfoundland i Canada er det funnet sikre spor etter norrøn bosetning, og trestykker viser aktivitet i 1021. Funnene bekrefter ferdene over Atlanterhavet, men ikke at Leiv selv var på akkurat dette stedet.

Hvor lå Vinland?

Vinland var ikke navnet på hele Amerika, men på et landskap som norrøne sjøfarere beskrev vest for Grønland. Den nøyaktige beliggenheten er fortsatt usikker. L’Anse aux Meadows på nordspissen av Newfoundland er det sikre arkeologiske holdepunktet, men stedet kan ha vært en base for reiser videre sørover.

Ferdene hører til den vestlige ekspansjonen i vikingtiden, fra Norge via Island og Grønland. «Norrøn» viser her til språket og kulturen som disse samfunnene delte. Ordet er mer presist enn å omtale alle reisende som vikinger, ettersom ferdene også handlet om utforskning og tilgang til ressurser.

Erik Raude og veien gjennom Grønland

Leivs far, Eirik Raude, også skrevet Erik Raude, kom fra Norge og slo seg først ned på Island. Ifølge sagaene førte drap og konflikter til at han måtte forlate hjemstedene sine. Etter å ha blitt dømt fredløs på Island, altså satt utenfor lovens beskyttelse, utforsket han Grønlands vestkyst.

Utforskningen og den senere bosettingen var forskjellige etapper. Den første reisen knyttes gjerne til 982, mens den organiserte bosettingen på Grønland dateres til mellom 984 og 986 i Store norske leksikons artikkel om Eirik Raude. Han etablerte gården Brattalid innerst i en fjord på Sørvest-Grønland.

Leiv vokste opp på Brattalid. Han var sønn av Eirik og den islandske Tjodhild, og ble trolig født på Island, men fødested og fødselsår er usikre. Grønland ble utgangspunktet for reisene videre vestover, mens tømmer fra nye landområder kunne dekke et viktig behov hos grønlendingene.

Vinlandsagaene forteller to forskjellige historier

Fortellingene om Leivs ferd finnes særlig i Grønlendingenes saga og Eirik Raudes saga. De ble skrevet ned flere hundre år etter hendelsene og er ikke samtidige reisedagbøker. Sagaene er også litterære fortellinger, med forskjellige hovedpersoner og forklaringer.

En planlagt ekspedisjon

I Grønlendingenes saga kjøper Leiv skipet til Bjarne Herjolfsson, som tidligere hadde sett ukjente kyster etter å ha kommet ut av kurs. Bjarne gikk ikke i land. Leiv seilte deretter ut for å undersøke områdene.

På reisen kom følget til Helluland, Markland og Vinland. I Vinland bygde de hus og overvintret før de vendte tilbake til Grønland. Denne ferden plasseres vanligvis omkring år 1000, men årstallet er ikke en sikker arkeologisk datering.

Et land funnet ved et uhell

Eirik Raudes saga gir Leiv en annen rolle. Der finner han Vinland etter å ha kommet ut av kurs på hjemreisen fra Norge. Sagaen knytter oppholdet i Norge til Olav Tryggvason, som skal ha døpt Leiv og sendt ham til Grønland med et kristningsoppdrag.

Dette plasserer fortellingen i samme tidsrom som kristningen av Norge, men sagaenes detaljer kan ikke uten videre behandles som dokumenterte hendelser. Forskjellen mellom fortellingene er et konkret eksempel på hvorfor kildekritikk i historie er nødvendig: Arkeologien bekrefter reisenes historiske kjerne, ikke hver enkelt episode.

Hvorfor kalte de landet Vinland?

I sagaene forbindes navnet med funn av vindruer eller «vintrær». Den vanlige tolkningen er derfor «vinlandet». Navnet Vinland har også vært tolket som et land med naturlige enger, fra det norrøne ordet «vin».

Druetolkningen har betydning for plasseringen på kartet. Ville vindruer vokser ikke ved nordspissen av Newfoundland. Dersom sagaenes druer gjenspeiler faktiske funn, må reisene ha omfattet områder lenger sør enn L’Anse aux Meadows.

L’Anse aux Meadows: bevisene i bakken

I 1960 fant Helge Ingstad overgrodde hustufter ved L’Anse aux Meadows. Arkeologen Anne Stine Ingstad ledet utgravningene i 1961–1968. Arbeidet avdekket åtte bygninger, blant dem boliger, verksteder og en smie.

Bygningene var oppført med trekonstruksjoner og torv, i en byggeskikk kjent fra Island og Grønland. Blant gjenstandene var en ringnål av bronse, en håndteinsnelle brukt til spinning og spor etter jernarbeid. Sammen gjorde bygningene og gjenstandene det mulig å identifisere stedet som norrønt.

Jernslagg og ødelagte nagler vitner om skipsreparasjoner. Basen ga dermed sjøfarerne et sted å bo, arbeide og klargjøre fartøyene for nye etapper. Ferdene var avhengige av sjøgående fartøyer fra den samme skipsbyggingstradisjonen som vikingskipene.

Funn av smørvalnøtter, som ikke vokser naturlig på Newfoundland, peker også mot forbindelser sørover. Hos Parks Canada tolkes L’Anse aux Meadows som en base for utforskning av Vinland, ikke som en stor jordbrukskoloni. Det er fortsatt den eneste sikkert påviste norrøne bosetningen i Nord-Amerika utenfor Grønland.

1021: et sikkert år, ikke en sikker ankomstdato

Den 20. oktober 2021 ble studien som daterte norrøn aktivitet til 1021 publisert på nett i Nature. Margot Kuitems, Michael Dee og deres medforfattere undersøkte trestykker fra L’Anse aux Meadows med spor etter bearbeiding med metallredskaper.

Nøkkelen var en kraftig økning i atmosfærens karbon-14 i 993, forårsaket av kosmisk stråling. Karbon-14 er en radioaktiv form av karbon som trær tar opp mens de vokser. Økningen kunne gjenfinnes i bestemte årringer.

Ved å telle videre til treets ytterste vekstlag kunne forskerne datere fellingen til 1021 i tre uavhengige trestykker. Et fjerde stykke hadde for få årringer til å dateres på samme måte.

Møtene med urfolk og den korte bosettingen

Området var ikke ubebodd da sjøfarerne kom. Ved L’Anse aux Meadows finnes spor etter urfolk fra minst 4 000 år før den norrøne ankomsten. «Oppdagelsen av Amerika» betyr i denne sammenhengen derfor at europeere nådde et kontinent der mennesker allerede hadde levd lenge.

Sagaene forteller om både handel og voldelige sammenstøt med mennesker de kalte «skrælinger». Det er sagaenes betegnelse, ikke navnet på ett bestemt folk. I fortellingen om Torfinn Karlsevne bidrar konfliktene til at forsøket på varig bosetting oppgis.

Hvor lenge basen var i bruk, er usikkert. Parks Canada beskriver et opphold på noen få år, mens SNLs artikkel om L’Anse aux Meadows vurderer avfallsmengden som forenlig med neppe mer enn 20 års bruk. Dette er ulike vurderinger av varighet, ikke sikre start- og sluttår.

Tidslinje: fra Grønland til de arkeologiske funnene

1. 984–986
   Eirik Raude leder bosettere fra Island til Grønland.
2. Omkring 1000
   Leivs Vinlandsferd plasseres vanligvis i dette tidsrommet.
3. 1021
   Norrøn aktivitet ved L’Anse aux Meadows er sikkert datert.
4. 1960
   Helge Ingstad finner hustuftene på Newfoundland.
5. 1961–1968
   Anne Stine Ingstad leder utgravningene.
6. 1964
   9. oktober proklameres som Leif Erikson Day i USA.
7. 1978
   L’Anse aux Meadows innskrives på UNESCOs verdensarvliste.
8. 2021
   Studien med dateringen til 1021 publiseres.

Hvorfor er Leif Erikson Day 9. oktober?

I USA markeres Leiv under navneformen Leif Erikson. President Lyndon B. Johnson utpekte 9. oktober 1964 til minnedag gjennom proklamasjonen om Leif Erikson Day, etter at Kongressen hadde gitt presidenten fullmakt til å proklamere dagen årlig.

Datoen viser til en langt senere atlanterhavsreise: Det norske emigrantskipet Restauration ankom New York 9. oktober 1825. Minnedagen forbinder dermed Vinlandsferdene med utvandringen fra Norge til Amerika. Den er ikke en dokumentert dato for Leivs ankomst til Vinland.