Olav Tryggvason: kristning med makt og fallet ved Svolder

Olav Tryggvason var konge i Norge fra ca. 995 til 1000 og er kjent som en kristningskonge som ifølge sagaene brukte tvang og vold. Han regnes tradisjonelt som grunnleggeren av Nidaros, dagens Trondheim, i 997 og falt i sjøslaget ved Svolder omkring år 1000. Mange detaljer om livet hans er usikre fordi fortellingene ble skrevet ned lenge etter hans død.

Hvem var Olav Tryggvason?

Olav Tryggvason tilhører den siste delen av vikingtiden, da kampen om kongemakten også ble en kamp om religion. Han kom til Norge med erfaring fra vikingferder og forbindelser til England. Kongedømmet hans utfordret både ladejarlene, den mektige høvdingslekten i Trøndelag, og danske interesser i Norge.

Olav ble trolig født omkring 968, men et sikkert fødselsår finnes ikke. Sagaene gjør ham til sønn av småkongen Tryggve Olavsson og Astrid Eiriksdatter, og til oldebarn av Harald Hårfagre. Slektslinjen tilbake til Harald er omdiskutert.

Fortellingene om at Olav ble bortført av sjørøvere, solgt som trell og oppdratt i Kievriket, kan ikke behandles som en dokumentert barndomshistorie. Kongesagaene fra 1100- og 1200-tallet blander eldre overleveringer med sagn og litterære motiver. Dette gjør kildekritikk særlig viktig når livet hans skal forklares.

Fra vikingferder i England til norsk konge

I 994 angrep Olav England sammen med danskekongen Svein Tjugeskjegg. Angrepet på London mislyktes, men hæren herjet videre før den engelske kongen Ethelred inngikk fred. Fredsslutningen med Ethelred knyttet Olav til den engelske kongen og den kristne kirken.

Olav ble døpt eller konfirmert i forbindelse med avtalen; det er omdiskutert om han allerede var døpt. Ethelred opptrådte som fadder, og Olav lovet å ikke angripe England igjen. Religion og politiske allianser hang dermed tett sammen.

Omkring 995 kom Olav til Norge og ble konge etter Håkon jarls fall. Rikdom og krigere fra utenlandsferdene ga ham midler til å vinne støtte. Sagaenes berømte fortelling om at Håkon ble drept av trellen Kark i en grisebinge, er derimot ikke et sikkert referat av maktskiftet.

Kristningen: påbud, press og vold

Olav forbindes med en hardhendt kristningspolitikk. I Snorres fremstilling lot han motstandere drepe, lemleste eller fordrive. Dette er sagaens beskrivelse, ikke en samtidig oversikt over overgrep eller et sikkert mål på hvor omfattende volden var.

På Agder forteller Snorre at Olav møtte bøndene med en stor styrke og påbød dåp. Bøndene skal ha bøyd seg fordi de ikke kunne stå imot kongen. Kristningen på Agder viser samtidig hvorfor kongens påbud ikke kan forklare hele religionsskiftet: kontakt med kristne samfunn gjennom handel og reiser hadde kommet tidligere.

Kongen støttet misjon, altså arbeid for å spre religionen, og kirkebygging. Kirker på sentrale steder langs kysten kunne også markere kongelig nærvær. Kristningen av Norge var derfor både et religionsskifte og en del av kampen om makt.

Innblanding på Island

Olav sendte misjonæren Tangbrand til Island. Sagaene forteller også at han holdt islendinger tilbake i Norge som gisler for å presse fram et religionsskifte. Alltinget, Islands lovgivende forsamling, vedtok kristendommen i 1000, eller 999 etter en alternativ datering.

Grunnla Olav Tryggvason Nidaros i 997?

Etter tradisjonen grunnla Olav Nidaros i 997. Snorre forteller at kongen lot bygge hus og en kongsgård ved Nidelva og ga folk tomter. Årstallet ble senere beregnet ut fra sagaenes kronologi, ikke hentet fra et bevart dokument fra grunnleggelsen.

Arkeologien gir et mer sammensatt bilde av hvordan Trondheim vokste fram. Båtstøer, boder og tomtegrenser viser aktivitet før tusenårsskiftet. De første sporene etter helårsbosetning dateres til perioden 960–980, altså før Olavs regjeringstid.

Olav kan ha styrket stedet som handelsplass og kongelig støttepunkt, men hans konkrete rolle er usikker. Formuleringen «tradisjonelt grunnlagt i 997» er derfor mer presis enn at han skapte byen på et ubebodd sted. Havnen ved Nidelva ga gode muligheter til å kontrollere handel og ferdsel i Trøndelag.

Slaget ved Svolder og Olavs død

Olav falt i slaget ved Svolder omkring år 1000. Motstanderne var Svein Tjugeskjegg, svenskekongen Olof Skötkonung og Eirik Håkonsson, sønn av Håkon jarl. Alliansen samlet herskere som hadde interesser i å begrense Olavs makt.

År 1000 er den vanlige dateringen; SNLs artikkel om slaget nevner også 999 som alternativ. Slagstedet er ikke fastslått. Adam av Bremen plasserte kampen i Øresund, mens Snorre og andre senere forfattere la den nær Rügen i det sørlige Østersjøområdet.

Fortellingen om et bakhold etter at Olav hadde hentet dronning Tyras medgift, tilhører sagaenes usikre forhistorie. De eldre beretningene gir andre forklaringer. Det er derfor ikke mulig å gjengi én detaljert reiserute og slagplan som sikker historie.

Ormen Lange

Ormen Lange var Olavs store hærskip og er sentralt i fortellingene om slaget. Snorre oppgir 34 årepar. En beregning med samme avstand mellom årene som på Gokstadskipet gir omkring 50 meters lengde, men tradisjonen kan ha overdrevet størrelsen.

Skipet må derfor ikke omtales som et arkeologisk dokumentert fartøy med kjente mål. Skaldedikt knytter likevel Ormen til kampen og Eirik jarls seier. Slike dikt fra samtiden gir et annet grunnlag enn sagaenes senere, detaljerte kampscener; det skillet gjelder også andre berømte vikingskip.

Sagaene forteller at Olav hoppet over bord, og at liket ikke ble funnet. Dette ga opphav til legender om at han overlevde. Han regnes historisk som falt i slaget, men den nøyaktige måten han døde på, er ukjent.

Tidslinje for Olav Tryggvason

1. Ca. 968
   Tradisjonelt fødselsår; usikkert.
2. 994
   Angriper England med Svein Tjugeskjegg og inngår fred med Ethelred.
3. Ca. 995
   Kommer til Norge og blir konge etter Håkon jarls fall.
4. 997
   Nidaros grunnlegges etter sagatradisjonen.
5. 999 eller 1000
   Alltinget vedtar kristendommen på Island.
6. Omkring 1000
   Olav faller i sjøslaget ved Svolder.

To konger som het Olav

Olav Tryggvason og Olav den hellige var forskjellige personer. Tryggvason regjerte omkring 995–1000. Olav den hellige het Olav Haraldsson og var konge fra 1015 til 1028.

Etter Svolder overtok ladejarlene styret med dansk støtte. Olav Haraldsson kom senere til makten, fortsatte kristningspolitikken og falt på Stiklestad i 1030. Helgenkåringen etter hans død ga Nidaros en religiøs betydning som byen ikke hadde hatt under Tryggvason.