Harald Hårfagre og rikssamlingen: sagaene og historien

Harald Hårfagre regnes tradisjonelt som kongen som samlet Norge, men makten hans hadde først og fremst sitt tyngdepunkt på Sør-Vestlandet. Slaget i Hafrsfjord dateres gjerne til 872, uten at årstallet er sikkert. Rikssamlingen var en lang prosess, ikke resultatet av én konges seier i ett slag.

Hvem var Harald Hårfagre?

Harald Hårfagre var en konge i vikingtiden som bygde opp et maktområde langs vestlandskysten. Fødselsåret er ukjent. Nordvegen Historiesenter bruker ca. 850 som et omtrentlig anslag, ikke som et sikkert fødselsår.

Harald forbindes med Halvdan Svarte, men fortellingene om farens rike er usikre. Sagaene gir Halvdan Svarte omfattende besittelser på Østlandet, mens eldre tradisjoner tegner et annet bilde. Haralds bakgrunn kan derfor ikke rekonstrueres sikkert ut fra Snorres slektshistorie.

Sagaene: fortellinger skrevet lenge etterpå

De utførlige beretningene om Harald ble skrevet ned på 1100- og 1200-tallet, flere hundre år etter livet hans. Snorre Sturlasons Heimskringla, fra omkring 1230, er den mest kjente. Sagaene bygger på eldre fortellinger og dikt, men inneholder også forfatternes forklaringer og forestillinger.

Skaldekvad er dikt med faste regler for rytme, rim og ordbruk. Haraldskvadet og Glymdråpa regnes vanligvis som de nærmeste skriftlige vitnesbyrdene om Harald, men også de er bevart i langt yngre nedskrifter. Det er uenighet om hvor gamle alle delene er, og om teksten ble endret underveis.

Historikeren Sverrir Jakobsson er særlig skeptisk til å behandle kvadene som uavhengige bevis for sagaene, mens arkeologene Frans-Arne Stylegar og Håkon Reiersen mener deler av Haraldskvadet kan bevare gammel kunnskap. Uenigheten om kvadenes alder og overlevering gjør det nødvendig å skille mellom sannsynlige hovedtrekk og usikre detaljer. Dette er et sentralt eksempel på kildekritikk i historie.

Gyda og håret

Hos Snorre nekter Gyda å gifte seg med Harald før han har samlet Norge. Harald lover da å la hår og skjegg vokse til målet er nådd. Fortellingen forklarer både rikssamlingen og tilnavnet «Hårfagre», men er ikke en dokumentert forklaring på hvorfor kongen førte krig.

Slaget i Hafrsfjord: når skjedde det?

Harald vant et sjøslag i Hafrsfjord, sørvest for Stavanger. Haraldskvadet knytter kampen til motstandere som kom østfra, og nevner Kjotve og Haklang. Den vanlige historiske tolkningen er at motstanderne kom fra Agder og Viken, med forbindelser til Danmark.

872 er det tradisjonelle årstallet, ikke en sikker datering. Dateringsforslagene strekker seg fra 872 til omkring 900. Dateringen av slaget i Hafrsfjord bygger på ulike tolkninger av middelalderens kronologi:

• 872: Den tradisjonelle dateringen, knyttet til Are Frodes kronologi.
• 880-årene: Foreslått av Johan Schreiner og Ólafia Einarsdóttir.
• Omkring 900: Halvdan Kohts forslag, blant annet basert på beregninger av generasjonslengder.

Slaget kan ha handlet om kontroll over sjøveiene mellom Vestlandet, Kaupang i Vestfold og Hedeby i Danmark. En seier kunne styrke Haralds posisjon langs kysten og sikre inntekter fra handelen. Det gjør Hafrsfjord viktig uten at slaget dermed samlet hele landet.

Hva slags rike styrte han?

Avaldsnes på Karmøy var sannsynligvis et av Haralds viktigste maktsentre. Beliggenheten ved Karmsundet gjorde det mulig å kontrollere skipstrafikken. Sagaene knytter kongsgårder som Utstein, Fitjar, Alrekstad og Seim til Harald. Disse kan ha gitt ham ressurser og støttepunkter langs kysten. Historien om Avaldsnes som kongesete gir et lokalt perspektiv på den tidlige kongemakten.

En kongsgård var en gård som forsynte kongen og følget hans. Haralds makt var knyttet til slike gårder, militær styrke og personlige forbindelser med lokale stormenn. Vikingskipene gjorde det mulig å bevege krigere mellom støttepunktene.

Det var ikke et rike med dagens grenser eller et moderne statsapparat. Også under sønnen Håkon den gode lå tyngdepunktet på Vestlandet, mens ladejarlene hadde avgjørende innflytelse i Trøndelag og Nord-Norge. I Viken satt småkonger som tidvis anerkjente dansk overherredømme.

Harald Hårfagres barn og kvinner

Middelalderkildene tilskriver Harald ulike antall sønner, fra 16 til 20. Antallet kan ikke bekreftes, og flere navn og slektsforbindelser er omstridte. Haralds mange familieforbindelser kan likevel ha vært politisk viktige: Barn, ekteskap og forhold utenfor ekteskap kunne knytte kongen til mektige familier.

Det finnes heller ikke et sikkert antall koner. Sagaene nevner blant andre Ragnhild Eriksdatter og Gyda, men opplysningene kan ikke leses som en kontrollert familieliste. Ekteskap og andre forhold må dessuten skilles fra hverandre.

De viktigste sønnene for den videre kongshistorien var Eirik Blodøks og Håkon den gode. Eirik overtok etter Harald, men ble etter få år fordrevet. Håkon, som var fostret opp hos den engelske kongen Æthelstan, ble deretter konge.

Stammet alle senere konger fra Harald?

Harald, sønnene Eirik og Håkon og sønnesønnen Harald Gråfell regnes til Hårfagreætten. Sagaenes påstand om at også Olav Tryggvason, Olav den hellige og Harald Hardråde stammet fra Harald, er derimot usikker.

I middelalderen kunne en slik slektslinje styrke et krav på tronen. Forestillingen fikk særlig betydning under borgerkrigstiden, da flere kongsemner konkurrerte om makten. En politisk nyttig avstamning er ikke det samme som en dokumentert avstamning.

Tidslinje: Harald og rikssamlingen

De tidlige årstallene er omtrentlige. De senere radene viser hvordan kongedømmet og fortellingen om Harald utviklet seg etter hans død.

1. Ca. 850
   Omtrentlig fødselsanslag; fødselsåret er ukjent.
2. Ca. 865
   Vanlig anslag for starten på Haralds kongedømme.
3. 872–ca. 900
   Ulike dateringsforslag for slaget i Hafrsfjord.
4. Ca. 930–933
   Harald dør; Eirik Blodøks overtar.
5. Ca. 934–935
   Håkon den gode overtar etter Eirik.
6. 1000-tallet
   Rikssamlingen blir mer varig.
7. 1100-tallet
   Harald får en tydeligere rolle som rikssamler og stamfar.
8. Ca. 1230
   Snorres Heimskringla blir til.