Osebergskipet: funnet, graven og de to kvinnene

Osebergskipet ble undersøkt i 1903 og gravd ut i 1904 i Slagen ved Tønsberg. Skipet var bygd rundt 820 og ble brukt som grav for to kvinner i 834, men navnene deres er ukjente. Originalskipet står nå i Vikingtidsmuseets nybygg på Bygdøy i Oslo, som ennå ikke er åpent for publikum.

Funnet i 1903 – utgravningen i 1904

Osebergskipet lå i en gravhaug på gården Oseberg i Slagen ved Tønsberg. Haugen var kjent som Revehaugen. I august 1903 tok grunneieren Oskar Rom kontakt med arkeologen Gabriel Gustafson etter å ha funnet skipsrester.

Gustafson undersøkte haugen samme måned. Den store arkeologiske utgravningen startet 13. juni 1904, og den siste delen av skipet ble tatt ut 5. november. Derfor brukes både 1903 og 1904 om funnet: Det første er året da skipet ble undersøkt, det andre er utgravningsåret.

Utgravningen ble ledet av Gustafson, med Haakon Shetelig og ingeniøren Fredrik Johannessen som viktige medarbeidere. Under jorden lå ikke bare et skip, men også menneskelevninger, dyrelevninger og et omfattende gravgods – gjenstander lagt i graven sammen med de døde.

Hvor gammelt er Osebergskipet?

Osebergskipet ble bygd på Vestlandet rundt 820, altså tidlig i vikingtiden. Vestfoldmuseene oppgir tidsrommet 815–820, mens Store norske leksikon bruker rundt 820. Byggeåret bør derfor ikke behandles som en helt nøyaktig dato.

Begravelsen er derimot datert til 834 gjennom årringene i gravkammerets tømmer. Metoden kalles dendrokronologi: Mønsteret av smale og brede årringer sammenlignes med daterte mønstre fra andre trær. Skipet hadde dermed vært i bruk før det ble gravskip.

Et fartøy for både årer og seil

Skipet er omtrent 21,5 meter langt og rundt 5 meter bredt. Det er hovedsakelig bygd av eik og kunne både ros og seiles. De 15 årehullene på hver side ga plass til 30 roere.

Osebergskipet er klinkbygd, med bordganger festet med jernnagler. Klinkbygging betyr at plankene i skroget overlapper hverandre. Denne byggemåten er et viktig kjennetegn ved vikingskipene og skipsbyggingen.

De høye stevnene, endene av skipet foran og bak, har rike utskjæringer med dyremotiver. Skipet var derfor både et brukbart fartøy og et uttrykk for kostbart håndverk.

Hvem ble gravlagt i Osebergskipet?

Det ble funnet skjelettrester etter to kvinner. Den yngre er anslått til omtrent 50–55 år ved døden. Den eldre kan ha vært rundt 80 år, kanskje eldre; Nasjonalbibliotekets fremstilling oppgir 70–80 år eller mer. Aldrene er vurderinger av skjelettene, ikke kjente fødselsår.

Navnene deres og forholdet mellom dem er ukjent. Det rike gravutstyret peker mot et miljø med store ressurser. Undersøkelser av levningene og kostholdet støtter dessuten at begge kan ha hatt høy sosial status, ikke bare den eldre.

Den tidligere forklaringen om en dronning og hennes trellkvinne har ikke sikkert grunnlag. En trell var et menneske som ble holdt som slave. Det er heller ikke fastslått at den yngre kvinnen ble drept for å følge den eldre i graven.

Koblingen til Harald Hårfagre og hans familie må altså holdes atskilt fra det arkeologiske funnet. Her er kildekritikk avgjørende: Et rikt gravfunn forteller om ressurser og gravskikk, men gir ikke automatisk et navn på den døde.

Hva ble funnet i Oseberggraven?

Osebergfunnet omfatter langt mer enn selve skipet. Kvinnene fikk med seg transportutstyr, møbler, tekstiler, redskaper og husgeråd. Både hverdagslige bruksting og rikt utskårne gjenstander inngikk i begravelsen.

Gravkammeret lå bak masten. Skipet ble satt delvis ned i bakken, og under begravelsen ble det lagt store mengder stein i det. Til slutt ble anlegget dekket med torv og gjort til en gravhaug.

Hester, hunder og storfe inngikk også i gravritualet. Dyrelevningene viser at begravelsen ikke bare besto av å legge kvinnene til hvile: Den omfattet omfattende handlinger og betydelig bruk av ressurser.

Hvorfor er så mye bevart?

Den våte leiren og den tett lukkede haugen ga uvanlig gode bevaringsforhold for treverk og andre organiske materialer. Derfor finnes det gjenstander fra Oseberg som sjelden overlever i andre graver.

Graven var likevel ikke urørt. Den var blitt åpnet i vikingtiden, og jordmassene hadde senere presset sammen og brukket deler av skipet og utstyret. Skipet som er bevart i museet, måtte settes sammen igjen etter utgravningen.

Hvor er Osebergskipet i dag?

Originalskipet befinner seg på Bygdøy i Oslo, ikke på funnstedet ved Tønsberg. Hovedflyttingen til Vikingtidsmuseets nye bygg skjedde 10. september 2025. Flyttingen gikk mellom den gamle og den nye museumsdelen på samme museumsområde.

Per 2. oktober 2026 er museet fortsatt stengt for ordinære publikumsbesøk. Flyttingen av skipet betyr altså ikke at utstillingen har åpnet. En prosjektbefaring i september 2026 oppga planlagt åpning vinteren 2027/28; dette er en tidsplan, ikke en bekreftet åpningsdato.

Tidslinje for Osebergskipet

1. Ca. 820
   Skipet bygges på Vestlandet.
2. 834
   To kvinner gravlegges i skipet i Slagen.
3. 1903
   Oskar Rom kontakter Gabriel Gustafson, som undersøker haugen.
4. 1904
   Gravhaugen graves ut.
5. 1926
   Osebergfløyen i Vikingskipshuset åpner.
6. 2021
   Museet stenger for ombygging.
7. 2025
   Skipet flyttes til nybygget på Bygdøy.
8. 2026
   Alle skipene og sledene er flyttet inn i nybygget.