Kapitalisme: hva det er og markedsøkonomiens historie

Kapitalisme er et økonomisk system der produksjonsmidlene i hovedsak eies privat, og der overskuddet går til kapitaleierne. Priser og produksjon styres i stor grad av tilbud og etterspørsel. Systemet vokste frem fra senmiddelalderen og fikk sitt gjennombrudd med industrialiseringen; Norge regnes i dag som en blandingsøkonomi.

Hva er kapitalisme?

Kapitalisme er et økonomisk system der produksjonsmidlene, som fabrikker, maskiner og jord, i hovedsak eies privat, og der overskuddet fra produksjonen går til dem som eier kapitalen. Eierne bruker kapitalen sin, vanligvis penger, til å kjøpe produksjonsmidler og råvarer og til å betale lønn. Hva som produseres og hva det koster, bestemmes i stor grad av tilbud og etterspørsel i et marked.

Ifølge Store norske leksikon er det avgjørende kjennetegnet hvem som får overskuddet: I kapitalismen tilfaller profitten kapitaleierne, ikke arbeiderne, staten eller kundene. Ordet kommer av «kapital», som betyr formue som brukes til å skape mer verdi.

Kjennetegn på kapitalisme

• Privat eiendomsrett: Enkeltpersoner og selskaper eier bedrifter, jord og andre produksjonsmidler.
• Profittmotiv: Bedrifter drives for å gi overskudd til eierne.
• Lønnsarbeid: De fleste tjener penger ved å selge arbeidskraften sin mot lønn.
• Markeder og konkurranse: Priser dannes gjennom tilbud og etterspørsel, og bedrifter konkurrerer om kundene.
• Investering og akkumulasjon: Overskudd investeres på nytt for å skape mer vekst og fortjeneste.

Er kapitalisme det samme som markedsøkonomi?

Ordene brukes ofte om hverandre, men de betyr ikke helt det samme. Markedsøkonomi beskriver hvordan ressursene fordeles: gjennom frivillige kjøp og salg mellom private personer og bedrifter. Motsetningen er planøkonomi, der staten bestemmer hva som skal produseres. Kapitalisme beskriver hvem som eier produksjonen og får overskuddet.

Derfor finnes det blandingsformer. I statskapitalisme eier eller styrer staten store deler av næringslivet, men bedriftene drives for profitt. Kina regnes ofte som et eksempel. Omvendt har noen sosialister tatt til orde for markedssosialisme, der bedriftene eies av de ansatte, men konkurrerer i et marked.

Når oppsto kapitalismen?

Kapitalismen vokste frem gradvis, og det finnes ikke ett startår. Store norske leksikon deler utviklingen i tre faser:

Industrikapitalismen er nært knyttet til den industrielle revolusjon, som begynte i Storbritannia. Selve ordet «kapitalisme» ble tatt i bruk i andre halvdel av 1800-tallet, ofte av kritikere av systemet, og fikk større utbredelse på begynnelsen av 1900-tallet.

Adam Smith: kapitalismens far?

Den skotske filosofen og økonomen Adam Smith (1723–1790) kalles ofte samfunnsøkonomiens far. I boken Nasjonenes velstand (The Wealth of Nations) fra 1776 argumenterte han for at arbeidsdeling, frihandel og konkurranse skaper velstand. Han var en del av den skotske opplysningstiden.

Smith er kjent for bildet av «den usynlige hånd»: Når hver enkelt følger sin egen interesse i et fritt marked, kan resultatet likevel bli til fordel for samfunnet. Han kritiserte merkantilismen, den rådende politikken der staten skulle samle rikdom gjennom handelsoverskudd, monopoler og toll.

Smith brukte aldri ordet «kapitalisme» selv. Han var heller ingen ukritisk forsvarer av næringslivet: han advarte mot kjøpmenn som samarbeider om å holde prisene oppe, og mente staten hadde viktige oppgaver, blant annet forsvar, rettsvesen og utdanning. Ideene hans ble grunnlaget for den økonomiske liberalismen.

Kritikk og alternativer

Industrikapitalismen ga økonomisk vekst, men også fattigdom, barnearbeid og elendige boforhold i de nye industribyene. Karl Marx (1818–1883) analyserte i Kapitalen (første bind 1867) hvordan kapitalismen bygger på at arbeiderne skaper mer verdi enn de får i lønn. Han mente systemets indre motsetninger førte til økonomiske kriser. Ideene hans ble grunnlaget for kommunismen, der privat eiendom til produksjonsmidlene skulle avskaffes.

Sosialdemokratene valgte en annen vei: å beholde markedet og den private eiendomsretten, men regulere kapitalismen og fordele godene gjennom skatt og velferd. Etter krakket i 1929 og den store depresjonen fikk også den britiske økonomen John Maynard Keynes stor innflytelse med ideen om at staten skulle bruke penger for å motvirke arbeidsledighet i nedgangstider.

Fra 1970- og 1980-tallet kom en ny bølge av markedsliberale ideer, med økonomer som Friedrich Hayek og Milton Friedman og politikere som Margaret Thatcher og Ronald Reagan. Deregulering og privatisering preget mange land de neste tiårene.

Er USA kapitalistisk?

Ja, USA regnes ofte som et av de mest typiske kapitalistiske landene, med stor privat sektor, lavere skatter og mindre offentlig velferd enn i Norden. Likevel har også USA store offentlige ordninger, blant annet pensjonssystemet Social Security og helseprogrammene Medicare og Medicaid, og en omfattende regulering av næringslivet.

Sosialisme stilles ofte opp som en motsetning til kapitalisme og innebærer i mange varianter felles eller offentlig eierskap til produksjonsmidlene. Dette trenger ikke å bety statlig planlegging av all produksjon; markedssosialisme kombinerer sosialistiske eierformer med markeder. Sovjetunionens planøkonomi er det mest kjente eksempelet.

Norge: en blandingsøkonomi

Ideene om fri handel kom tidlig til Danmark-Norge. Ifølge Norges Bank begynte den danske utgaven av Smiths bok å komme ut høsten 1779; de to bindene ble utgitt i 1779–1780. I 1797 ble kornmonopolet opphevet og tollsatsene satt ned. Riksforsamlingen på Eidsvoll sluttet seg 16. april 1814 til konstitusjonskomiteens grunnsetning om at det ikke burde innføres nye innskrenkninger i næringsfriheten. Prinsippet kom inn i Grunnloven.

Gjennom 1800-tallet ble privilegier og laug avviklet, og Norge fikk en kapitalistisk økonomi bygget på skipsfart, trelast, fiske og etter hvert industri. Etter 1945 la Arbeiderparti-regjeringene opp til sterk statlig styring av gjenreisningen, med regulering, statlige bedrifter og planlegging, samtidig som det meste av næringslivet forble privat.

Store norske leksikon beskriver derfor Norges økonomi som en blandingsøkonomi: en markedsøkonomi med sterkt innslag av offentlig eierskap og regulering. Fra 1980-tallet ble mye deregulert og privatisert, men staten er fortsatt en stor eier, blant annet gjennom oljeselskapet Equinor, og velferdsstaten omfordeler en stor del av verdiskapingen.