Opplysningstiden: fornuftens århundre forklart

Opplysningstiden var en periode i europeisk idéhistorie fra slutten av 1600-tallet til den franske revolusjon i 1789. Fornuft, frihet og fremskritt ble nye idealer, og filosofer som Locke, Montesquieu, Voltaire, Rousseau og Kant utfordret kirkens og kongenes makt. Ideene preget revolusjonene i USA og Frankrike og den norske Grunnloven av 1814.

Hva var opplysningstiden?

Opplysningstiden var en periode i europeisk idéhistorie, omtrent fra slutten av 1600-tallet til den franske revolusjon i 1789, da fornuft, vitenskap og frihet ble de nye idealene. Tenkere som Locke, Montesquieu, Voltaire, Rousseau og Kant mente at mennesket skulle bruke sin egen forstand i stedet for å bøye seg for kirke, tradisjon og eneveldige konger.

Ordet «opplysning» skal forstås bokstavelig: fornuften skulle kaste lys over mørket, det vil si overtro, uvitenhet og urettferdige privilegier. Ideene la grunnlaget for menneskerettigheter, maktfordeling og demokrati, og de kom direkte til uttrykk i den norske Grunnloven av 1814.

Når var opplysningstiden?

Det finnes ingen fast start- eller sluttdato. Ifølge Store norske leksikon har perioden røtter i den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet og regnes ofte fra den engelske revolusjonen i 1688. Den hadde sitt høydepunkt i Paris på midten av 1700-tallet og regnes gjerne som avsluttet med den franske revolusjon i 1789.

Den vitenskapelige revolusjonen viste at naturen fulgte lover mennesket kunne forstå. Isaac Newtons Principia fra 1687 forklarte både planetenes baner og fallende gjenstander med de samme lovene. Opplysningsfilosofene spurte om samfunnet, staten og religionen også kunne undersøkes med fornuften. Bevegelsen bygget dessuten videre på renessansens interesse for antikken og for mennesket.

Kjennetegn: de tre F-ene

I norsk skole oppsummeres opplysningstiden ofte med «de tre F-ene»:

• Fornuft: Alle mennesker har forstand, og påstander skal prøves med logikk og erfaring, ikke godtas fordi en autoritet sier det.
• Frihet: Mennesker er født frie og har naturlige rettigheter som staten skal beskytte, blant annet ytringsfrihet og trosfrihet.
• Fremskritt: Ved hjelp av kunnskap og utdanning kan samfunnet bli bedre for hver generasjon.

Andre sentrale ideer var toleranse, likhet for loven og naturretten, tanken om at alle mennesker har visse rettigheter i kraft av å være mennesker. Mange opplysningsfilosofer var kritiske til kirkens makt, men de fleste var ikke ateister. En vanlig posisjon var deisme, troen på en Gud som skapte verden, men ikke griper inn i den.

Opplysningsfilosofene

Locke regnes som en av grunnleggerne av liberalismen. Montesquieus lære om maktfordeling ble bærende både i den amerikanske grunnloven og i den norske. Rousseau var mer radikal: han mente at frihet krever at folket selv gir lovene, og ideene hans fikk stor betydning under den franske revolusjon.

Den store franske Encyclopédie, redigert av Diderot og d’Alembert, var et av periodens store kunnskapsprosjekter. Den samlet vitenskap, teknikk og filosofi i mange bind og ble flere ganger forsøkt stanset av sensuren.

Hva var opplysningstidens motto?

Mottoet er gjerne «Sapere aude», latin for «våg å vite». Kant brukte uttrykket i essayet «Hva er opplysning?» fra 1784. Der beskriver han opplysning som menneskets utgang fra en selvforskyldt umyndighet, altså å slutte å la andre tenke for seg.

Opplyst enevelde

Ikke alle opplysningsideer var demokratiske. Flere konger forsøkte å bruke fornuften til å styre mer effektivt, uten å gi fra seg makt. Dette kalles opplyst enevelde. Frederik II av Preussen, Katarina 2. av Russland og Josef 2. av Østerrike innførte reformer innen skole, rettsvesen og religiøs toleranse, men beholdt all makt selv.

Også i Danmark-Norge, som hadde hatt eneveldet siden 1660, kom slike reformer. Den mest dramatiske episoden kom da livlegen Johann Friedrich Struensee tok kontrollen over regjeringen for den psykisk syke kong Christian VII I september 1770 innførte Struensee full trykkefrihet, som en av de første i Europa. Voltaire hyllet tiltaket. Trykkefriheten ble begrenset allerede i oktober 1771, mens Struensee fortsatt satt ved makten. Han ble styrtet og henrettet i 1772, og i 1773 ble trykkefriheten ytterligere innskrenket.

Opplysningstiden i Norge

I Norge var opplysningsmennene først og fremst embetsmenn og prester, ikke radikale filosofer. De var opptatt av nyttig kunnskap: bedre jordbruk, naturforskning, skole og historie. Det Trondhjemske Selskab ble grunnlagt i Trondheim i 1760 av blant andre biskop Johan Ernst Gunnerus og historikeren Gerhard Schøning, og fikk kongelig godkjenning som Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1767.

Bergensfødte Ludvig Holberg (1684–1754) regnes som en av opplysningstidens fremste forfattere i Danmark-Norge. Han skrev komedier, historieverk og essays som drev gjøn med fordommer og overtro. Mot slutten av perioden kom krav om norske institusjoner: Selskabet for Norges Vel ble stiftet i 1809, og Norge fikk sitt første universitet i 1811.

Tidslinje

1. 1687
   Newton gir ut Principia.
2. 1688
   Den engelske revolusjonen («the Glorious Revolution»).
3. 1689
   Locke gir ut To avhandlinger om styresett.
4. 1748
   Montesquieu gir ut Om lovenes ånd.
5. 1751
   Første bind av Encyclopédie.
6. 1760
   Det Trondhjemske Selskab grunnlegges.
7. 1762
   Rousseau gir ut Samfunnspakten.
8. 1770
   Struensee innfører trykkefrihet i Danmark-Norge.
9. 1776
   Den amerikanske uavhengighetserklæringen.
10. 1784
    Kant: «Hva er opplysning?»
11. 1789
    Den franske revolusjon og menneskerettighetserklæringen.
12. 1814
    Grunnloven vedtas på Eidsvoll.

Betydningen for revolusjonene

Opplysningsideene fikk politisk sprengkraft da de ble brukt mot den eksisterende makten. Den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776 bygde på Lockes tanke om at alle har rett til liv og frihet, og at folket kan avsette en regjering som bryter disse rettighetene. Les mer om den amerikanske revolusjon.

I Frankrike ble ideene om likhet og folkesuverenitet en direkte utfordring mot kongen, adelen og kirken. Den franske revolusjon i 1789 og erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter samme år regnes som opplysningstidens politiske gjennombrudd. Flere epoker finnes i oversikten over verdenshistorie. Hvordan ideene slo ut i praksis, ser man i stormingen av Bastillen i juli 1789.