Christofer Columbus og oppdagelsesreisene

Christofer Columbus (1451–1506) var en sjøfarer fra Genova som seilte vestover for Spania for å nå Asia. 12. oktober 1492 kom han i stedet til en øy i Bahamas, og de fire reisene hans innledet den europeiske koloniseringen av Amerika. Han trodde selv hele livet at han hadde nådd Asia.

Hvem var Christofer Columbus?

Christofer Columbus (Cristoforo Colombo på italiensk, Cristóbal Colón på spansk) ble født i Genova i 1451 og døde i Valladolid i Spania 20. mai 1506. Han var sjømann og handelsmann og hadde seilt for portugisiske og genovesiske kjøpmenn før han la frem planen som gjorde ham kjent.

Planen var å nå Asia ved å seile vestover. At jorden var rund, var godt kjent blant lærde i Europa. Problemet var avstanden: Columbus regnet med at Asia lå langt nærmere enn det gjør. Portugals konge sa nei til prosjektet, men etter flere års forhandlinger fikk han støtte fra de spanske monarkene Isabella av Castilla og Ferdinand av Aragon i 1492.

Reisen i 1492

Columbus seilte fra Palos i Sør-Spania 3. august 1492 med tre skip: flaggskipet Santa María og de mindre karavellene Pinta og Niña. Etter et stopp på Kanariøyene la de ut over Atlanterhavet.

Natt til 12. oktober 1492 fikk mannskapet øye på land. Øya, som urbefolkningen kalte Guanahaní, ligger i Bahamas, men hvilken øy det var, er fortsatt omstridt. Columbus kalte den San Salvador. Der møtte han taíno-folket, som han kalte «indios» fordi han trodde han var kommet til «India», et geografisk begrep som i hans verdensbilde også omfattet områder som Kina og Japan.

Han seilte videre til Cuba og Hispaniola, øya som i dag deles av Haiti og Den dominikanske republikk. Natt til 25. desember 1492 gikk Santa María på grunn. Columbus lot rundt 40 mann bli igjen i et lite fort, La Navidad, og seilte hjem. Da han kom tilbake året etter, var fortet ødelagt og mennene døde.

De fire reisene

Ifølge Store norske leksikon gjennomførte Columbus fire reiser over Atlanterhavet i løpet av tolv år:

Den andre reisen var først og fremst en koloniseringsekspedisjon med 17 skip og anslagsvis 1 200–1 500 menn, men omfattet også videre utforskning av Karibia. Målet var å finne gull og bygge et spansk herredømme.

Hvorfor ble Columbus arrestert?

Columbus var utnevnt til admiral og visekonge over de nye landene, men han var en dårlig administrator. Kolonistene på Hispaniola klaget over hardt og vilkårlig styre, og flere av dem ble henrettet. Samtidig ble den innfødte befolkningen tvunget til å levere gull og arbeid.

Kronen sendte Francisco de Bobadilla for å undersøke klagene. I 1500 lot han Columbus og brødrene hans arrestere, og de ble sendt tilbake til Spania i lenker. Kongeparet løslot ham, men han fikk aldri tilbake stillingen som guvernør.

Hva skjedde med Columbus etter reisene?

Etter den fjerde reisen, der han ble strandet på Jamaica i et år, var Columbus syk og bitter. Han brukte de siste årene på å kreve rettighetene og inntektene han mente han var lovet. Han døde i Valladolid i 1506 og var trolig fortsatt overbevist om at han hadde funnet veien til Asia.

Følgene for urbefolkningen

For folkene i Amerika fikk Columbus’ reiser katastrofale følger. Europeerne brakte med seg sykdommer som kopper, meslinger og influensa, som urbefolkningen ikke hadde motstandskraft mot. Tvangsarbeid, vold og krig forsterket nedgangen.

På Hispaniola var det bare noen titusener taínoer igjen ved en opptelling i 1514, et par tiår etter at spanjolene kom. Hvor mange som bodde der i 1492, er omstridt; anslagene spenner fra noen hundre tusen til flere millioner. For hele Amerika varierer anslagene for befolkningen før 1492 enda mer, men forskerne er enige om at nedgangen i det første århundret etter kontakten var dramatisk.

Tidlig på 1500-tallet begynte kolonistene å innføre afrikanske slaver, først fra Den iberiske halvøy. Slavehandelen økte etter hvert som urbefolkningen ble redusert og behovet for arbeidskraft vokste. Dette ble en del av den transatlantiske slavehandelen, der anslagsvis 12,5 millioner afrikanere ble sendt ut fra Afrika, mens rundt 10,7 millioner nådde Amerika i live.

Den columbianske utvekslingen

Kontakten mellom kontinentene førte til en enorm utveksling av planter, dyr og sykdommer, kalt den columbianske utvekslingen. Fra Amerika kom mais, poteter, tomater, kakao og tobakk. Fra Europa, Afrika og Asia kom hester, kveg, griser, sauer, hvete, sukkerrør og kaffe til Amerika.

Poteten ble etter hvert en av de viktigste matplantene i Europa. Sølvet fra gruvene i Mexico og Peru gjorde Spania til en stormakt og satte fart i verdenshandelen. Reisene var dermed starten på den europeiske koloniseringen av Amerika, som senere ble en del av imperialismen og kolonitiden.

De andre oppdagelsesreisene

Columbus var en del av en større bølge. Oppdagelsesreisene hadde røtter i renessansens nysgjerrighet og ny kunnskap om navigasjon, men drivkreftene var først og fremst handel, gull, krydder og misjon. De portugisiske og spanske ekspedisjonene konkurrerte om sjøveiene.

• Bartolomeu Dias rundet Kapp det gode håp sør i Afrika i 1488 og viste at det gikk an å seile rundt kontinentet.
• Vasco da Gama seilte fra Lisboa i 1497 og nådde Calicut i India i 1498. Han fant sjøveien til India som Columbus hadde lett etter i vest, og Portugal fikk kontroll over store deler av krydderhandelen.
• John Cabot, en italiener i engelsk tjeneste, nådde Nord-Amerika i 1497, men det nøyaktige landingsstedet er usikkert.
• Amerigo Vespucci argumenterte for at landene i vest var en ny verden. Et kart fra 1507 kalte kontinentet «America» etter ham.
• Ferdinand Magellan, en portugiser i spansk tjeneste, ledet ekspedisjonen 1519–1522 som fant sundet sør i Sør-Amerika. Han ble drept på Filippinene i 1521, og Juan Sebastián Elcano førte Victoria hjem i 1522, som det eneste skipet som fullførte jordomseilingen. Det var den første kjente seilasen rundt jorden.

I 1494 delte Spania og Portugal de nyoppdagede områdene mellom seg i Tordesillas-traktaten. Derfor snakker Brasil i dag portugisisk, mens resten av Sør-Amerika i hovedsak er spansktalende.

Columbus i ettertiden

Columbus ble lenge feiret som en helt, særlig i USA og Spania. Siden 1990-tallet har synet på ham endret seg. Mange legger nå mer vekt på volden mot urbefolkningen og starten på koloniseringen, og flere amerikanske delstater og byer markerer i dag urfolksdagen samme dag som eller i stedet for Columbus Day i oktober.

Spørsmålet om hvor Columbus kom fra, dukker også jevnlig opp. Teorier om at han var spansk, katalansk eller portugisisk har vært lansert, men kildene fra hans egen tid peker mot Genova. Flere oppdagere og perioder finnes i oversikten over verdenshistorien.