Julius Cæsar: generalen som felte republikken

Julius Cæsar (100–44 f.Kr.) var en romersk politiker og hærfører som erobret Gallia, krysset Rubicon i 49 f.Kr. og vant borgerkrigen mot Pompeius. Han ble diktator på livstid, men ble stukket ned av senatorer 15. mars 44 f.Kr. Hans adoptivsønn Oktavian ble senere Romas første keiser, Augustus.

Hvem var Julius Cæsar?

Gaius Julius Cæsar (100–44 f.Kr.) var en romersk politiker og hærfører som erobret Gallia, vant en borgerkrig og ble diktator på livstid. Han ble drept av en gruppe senatorer i Roma 15. mars 44 f.Kr. Hans adoptivsønn Oktavian ble senere keiser Augustus, og dermed ble Cæsars karriere avgjørende for overgangen fra republikk til keiserdømme i Romerriket.

Cæsar var aldri keiser selv. Men navnet hans ble en tittel: «caesar» ble brukt av de romerske keiserne, og ordene «keiser» på norsk og «tsar» på russisk kommer av det.

Bakgrunn og vei til makten

Cæsar ble født i Roma i juli år 100 f.Kr., trolig 13. juli, i den gamle patrisiske slekten Julius. Slekten hevdet å stamme fra Aeneas og gudinnen Venus, men var ikke særlig rik eller mektig. Romerriket var på denne tiden en republikk, styrt av et senat og årlig valgte embetsmenn, men preget av voldsomme maktkamper mellom ledende familier.

Cæsar gjorde karriere gjennom de vanlige embetene og ved å bruke store summer, ofte lånte, på å vinne folkets gunst. I 63 f.Kr. ble han valgt til pontifex maximus, Romas øverste prest. I 60 f.Kr. inngikk han et uformelt maktsamarbeid med feltherren Pompeius og den svært rike Crassus, kalt det første triumviratet («trekløveret»). Med deres støtte ble han konsul, republikkens høyeste embete, i 59 f.Kr.

Gallerkrigen (58–50 f.Kr.)

Etter konsulåret fikk Cæsar styre provinser i Nord-Italia og Sør-Frankrike. Derfra førte han en serie felttog som gjorde hele Gallia, omtrent dagens Frankrike og Belgia, til romersk område. Han krysset også Rhinen og gikk to ganger i land i Britannia, i 55 og 54 f.Kr.

Det avgjørende slaget sto ved Alesia i 52 f.Kr., der gallerhøvdingen Vercingetorix måtte overgi seg. Antikke forfattere oppgir at rundt en million gallere ble drept og like mange gjort til slaver. Tallene er trolig sterkt overdrevet, men krigen var svært blodig.

Cæsar skrev selv om felttogene i Gallerkrigen (De bello Gallico). Boken er en viktig kilde, men den var også politisk reklame skrevet for et publikum i Roma. Den er et klassisk eksempel på hvorfor kildekritikk er nødvendig: forfatteren forteller om sine egne bragder.

Rubicon: «terningen er kastet»

Gallerkrigen gjorde Cæsar rik, populær og farlig. Crassus falt i krig mot partherne i 53 f.Kr., og Pompeius nærmet seg Cæsars motstandere i senatet. Senatet krevde at Cæsar skulle oppløse hæren sin før han kom tilbake til Roma, noe som ville gjort ham sårbar for rettssaker.

I januar 49 f.Kr. krysset Cæsar elven Rubicon, grensen mellom provinsen hans og Italia, med en legion. Ved å føre hæren over provinsgrensen inn i Italia trosset Cæsar senatet og innledet en borgerkrig. Ifølge tradisjonen sa han «alea iacta est» – «terningen er kastet». Ifølge Store norske leksikon siterte han trolig en replikk av den greske komedieforfatteren Menander. Uttrykket «å krysse Rubicon» brukes i dag om et valg det ikke går an å angre.

Borgerkrigen og Kleopatra

Pompeius og store deler av senatet flyktet fra Italia. Cæsar beseiret Pompeius ved Farsalos i Hellas i 48 f.Kr. Pompeius flyktet til Egypt, der han ble drept etter ordre fra hoffet til den unge kongen Ptolemaios 13.

I Egypt ble Cæsar trukket inn i striden om tronen og tok parti for Kleopatra 7., Ptolemaios’ søster. Cæsar og Kleopatra fikk et forhold, og i 47 f.Kr. fødte hun sønnen Ptolemaios Cæsar, kalt Cæsarion. Cæsar regnes vanligvis som faren, men farskapet er ikke sikkert dokumentert. Kleopatra besøkte senere Roma, og hun var der da Cæsar ble drept.

Etter Egypt beseiret Cæsar kong Farnakes ved Zela i Lilleasia i 47 f.Kr. og meldte seieren til Roma med de berømte ordene «veni, vidi, vici» – «jeg kom, jeg så, jeg seiret». Deretter knuste han de siste motstanderne ved Thapsus i Nord-Afrika i 46 f.Kr. og ved Munda i Spania i 45 f.Kr.

Diktator på livstid

Diktator var opprinnelig et lovlig nødembete i republikken, begrenset til seks måneder. Cæsar ble utnevnt til diktator flere ganger fra 49 f.Kr., og tidlig i 44 f.Kr. fikk han tittelen dictator perpetuo, diktator på livstid. Dermed var maktdelingen i republikken i praksis satt ut av spill.

Cæsar brukte makten til omfattende reformer. Han utvidet senatet med egne tilhengere, ga borgerrett til folk i provinsene og satte i gang store byggeprosjekter. Den mest varige reformen var kalenderen: Den julianske kalenderen, med 365 dager og skuddår hvert fjerde år, trådte i kraft i 45 f.Kr.

Mordet på idus i mars 44 f.Kr.

Mange senatorer så på Cæsar som en konge i alt unntatt navn, og kongedømme var forhatt i Roma. En gruppe på rundt 60 sammensvorne, ledet av Marcus Junius Brutus og Gaius Cassius Longinus, planla å drepe ham. Flere av dem hadde fått tilgivelse og embeter av Cæsar etter borgerkrigen.

15. mars 44 f.Kr., på idus i mars, angrep de ham under et senatsmøte i en hall ved Pompeius’ teater i Roma. Ifølge historikeren Suetonius fikk Cæsar 23 stikk, og bare ett av dem var dødelig.

Mordet reddet ikke republikken. Folket i Roma vendte seg mot de sammensvorne, og en ny borgerkrig brøt ut.

Augustus: arvingen som ble keiser

I testamentet sitt adopterte Cæsar grandnevøen Gaius Octavius, den senere Augustus. Han var bare 18 år gammel. Sammen med Marcus Antonius beseiret han Brutus og Cassius ved Filippi i 42 f.Kr. Senere vendte han seg mot Antonius og Kleopatra og slo dem ved Actium i 31 f.Kr.

I 27 f.Kr. fikk Oktavian tittelen Augustus, og dette regnes vanligvis som begynnelsen på keisertiden. Han beholdt republikkens former, men all reell makt lå hos ham. Cæsar ble erklært som gud, og måneden juli (Julius) ble oppkalt etter ham.

Tidslinje: Julius Cæsar

1. 100 f.Kr.
   Født i Roma i juli.
2. 63 f.Kr.
   Valgt til pontifex maximus.
3. 60 f.Kr.
   Første triumvirat med Pompeius og Crassus.
4. 59 f.Kr.
   Konsul.
5. 58–50 f.Kr.
   Gallerkrigen.
6. 52 f.Kr.
   Seier ved Alesia; Vercingetorix overgir seg.
7. 49 f.Kr.
   Krysser Rubicon; borgerkrigen begynner.
8. 48 f.Kr.
   Seier ved Farsalos; Pompeius drepes i Egypt.
9. 47 f.Kr.
   Cæsarion fødes; seier ved Zela.
10. 46–45 f.Kr.
    Seire ved Thapsus og Munda; juliansk kalender innføres.
11. 44 f.Kr.
    Diktator på livstid; drept 15. mars.
12. 27 f.Kr.
    Oktavian blir Augustus.

Hvorfor er Cæsar så kjent?

Cæsar står ved et vendepunkt. Republikken hadde vært i krise i flere generasjoner, men det var hans borgerkrig og diktatur som gjorde det umulig å gå tilbake. Hans militære talent, egne skrifter og det dramatiske mordet har også gjort ham til en av de mest omtalte personene fra antikken, på linje med Aleksander den store.

Flere epoker og personer fra oldtiden finnes i oversikten over verdenshistorie.