Abraham Lincoln og den amerikanske borgerkrigen

Abraham Lincoln (1809–1865) var USAs 16. president og ledet nordstatene til seier i den amerikanske borgerkrigen 1861–1865, som i bunn og grunn handlet om slaveriet. Han utstedte frigjøringserklæringen i 1863 og ble skutt av John Wilkes Booth 14. april 1865, dager etter at sørstatenes hovedhær hadde overgitt seg.

Hvem var Abraham Lincoln?

Abraham Lincoln (1809–1865) var USAs 16. president og ledet landet gjennom borgerkrigen. Han holdt unionen samlet, utstedte frigjøringserklæringen i 1863 og banet vei for at slaveriet ble avskaffet i hele USA. Han ble skutt 14. april 1865, bare dager etter at sørstatenes hovedhær hadde overgitt seg, og døde morgenen etter.

Lincoln ble født 12. februar 1809 i en tømmerhytte i Kentucky og vokste opp i fattige kår i Indiana. Han fikk lite formell skolegang og lærte seg jus på egen hånd. I Illinois ble han advokat og politiker, og han satt én periode i Representantenes hus i Washington (1847–1849).

Slaveriet splitter USA

På 1850-tallet gikk et hovedskille mellom nordlige fristater og sørlige slavestater, der plantasjer drevet av slavearbeid var viktige for økonomien. Flere slavestater i grenseområdet mellom nord og sør ble senere værende i unionen. Sørstatene hadde rundt 3,5 millioner slavebundne mennesker, de fleste etterkommere av afrikanere som var ført over Atlanterhavet i slavehandelen. Det store stridsspørsmålet var om slaveriet skulle få spre seg til de nye områdene i vest.

Lincoln var ikke abolisjonist, altså en som krevde slaveriet avskaffet straks. Men han var mot at det skulle utvides, og han kalte det moralsk galt. Som talsmann for det nye Republikanske parti ble han kjent gjennom debattene mot demokraten Stephen Douglas i 1858, der han ifølge Store norske leksikon fikk ry som en fremragende taler. I november 1860 ble han valgt til president.

For mange i sør var valget et signal om at slaveriet var truet. Før Lincoln ble innsatt 4. mars 1861, hadde sju sørstater meldt seg ut av unionen. Amerikas konfødererte stater ble opprettet i februar 1861, med Jefferson Davis som president. Etter krigsutbruddet sluttet ytterligere fire delstater seg til, slik at konføderasjonen omfattet elleve delstater.

Den amerikanske borgerkrigen 1861–1865

Krigen begynte 12. april 1861, da sørstatstropper bombarderte Fort Sumter i havnen i Charleston, South Carolina. Begge sider trodde på en kort krig. Den varte i fire år og ble den blodigste i amerikansk historie.

Nordstatene hadde de største fordelene: rundt 21 millioner innbyggere mot 9 millioner i sør, mer industri og et langt større jernbanenett. Sørstatene hadde dyktige generaler, ikke minst Robert E. Lee, og kjempet i stor grad på eget territorium. De første årene vant sør flere store slag i Virginia.

Gettysburg: vendepunktet

Sommeren 1863 forsøkte Lee å invadere nordstatene. Han ble stanset i slaget ved Gettysburg i Pennsylvania 1.–3. juli 1863, et av krigens største. Over 7 000 soldater falt, og regner man med sårede, savnede og fanger, er de samlede tapene på begge sider anslått til rundt 50 000. Dagen etter, 4. juli, overga sørstatsbyen Vicksburg seg ved Mississippi-elva. Da også Port Hudson kapitulerte 9. juli, fikk unionen kontroll over hele elva, og konføderasjonen var skåret i to.

Krigen satte også spor i hverdagskulturen. I leirene fordrev soldatene ventetiden med kortspill, og poker spredte seg med soldatene fra elvebåtene i sør til resten av landet.

Etter dette var sørstatene på defensiven. General William T. Shermans hær marsjerte gjennom Georgia i 1864 og ødela jernbaner, gårder og forsyninger. 9. april 1865 overga Lee hæren sin til unionsgeneralen Ulysses S. Grant ved Appomattox i Virginia. Andre sørstatshærer kapitulerte i april–juni, mens det siste aktive sørstatskrigsskipet, CSS Shenandoah, overga seg i Liverpool 6. november.

1. 1809
   Lincoln fødes 12. februar i Kentucky.
2. 1858
   Debattene med Stephen Douglas gjør ham nasjonalt kjent.
3. 1860
   Valgt til president i november; South Carolina melder seg ut i desember.
4. 1861
   Innsatt 4. mars; krigen begynner ved Fort Sumter 12. april.
5. 1862
   Den foreløpige frigjøringserklæringen kunngjøres i september.
6. 1863
   Frigjøringserklæringen trer i kraft 1. januar; Gettysburg 1.–3. juli; Gettysburg-talen 19. november.
7. 1864
   Lincoln gjenvelges i november.
8. 1865
   Lee overgir seg 9. april; Lincoln skytes 14. april og dør 15. april.
9. 1865
   Det 13. grunnlovstillegget ratifiseres 6. desember og avskaffer slaveriet; ratifikasjonen kunngjøres 18. desember.

Frigjøringserklæringen og slutten på slaveriet

Lincolns første mål var å bevare unionen. Etter hvert ble avskaffelsen av slaveriet et krigsmål i seg selv. 1. januar 1863 trådte frigjøringserklæringen (emansipasjonserklæringen) i kraft. Den erklærte slavebundne mennesker i nærmere angitte stater og områder som var i opprør, for frie, men gjorde unntak for Tennessee og enkelte områder i Louisiana og Virginia.

Erklæringen gjaldt ikke slavestatene som hadde blitt værende i unionen, og i praksis ble folk frigjort etter hvert som nordstatshæren rykket fram. Den åpnet også for at svarte menn kunne verve seg, og ved krigens slutt hadde rundt 200 000 afroamerikanere tjenestegjort i unionens hær og flåte. Slaveriet ble avskaffet i hele USA med det 13. grunnlovstillegget, som ble ratifisert 6. desember 1865, knapt åtte måneder etter Lincolns død. Ratifikasjonen ble offisielt kunngjort 18. desember.

Gettysburg-talen

Da en soldatkirkegård ble innviet ved Gettysburg 19. november 1863, holdt Lincoln en tale på bare rundt 270 ord. Han tolket krigen som en prøve på om en nasjon grunnlagt på at alle mennesker er skapt like, kunne overleve. Talen sluttet med ønsket om at styre av folket, ved folket, for folket ikke skulle forsvinne fra jorden.

«government of the people, by the people, for the people, shall not perish from the earth»

– Abraham Lincoln, Gettysburg, 19. november 1863

Talen knyttet borgerkrigen til idealene fra den amerikanske revolusjonen og uavhengighetserklæringen i 1776, og den regnes i dag som en av de viktigste talene i amerikansk historie.

Mordet på Lincoln

Om kvelden 14. april 1865, langfredag, så Lincoln og kona Mary forestillingen Our American Cousin på Ford’s Theatre i Washington. Skuespilleren John Wilkes Booth, som sympatiserte med sørstatene, gikk inn i presidentlosjen og skjøt ham i hodet på kloss hold. Lincoln døde neste morgen, 15. april. Han var den første amerikanske presidenten som ble myrdet.

Booth var del av en sammensvergelse som også ville ta livet av visepresident Andrew Johnson og utenriksminister William Seward. Seward ble hardt skadet, men overlevde. Booth ble skutt 26. april etter å ha vært på flukt i nesten to uker, og fire medsammensvorne ble senere hengt.

Krigens pris og ettervirkninger

Det tradisjonelle anslaget er rundt 620 000 døde soldater, flere av sykdom enn i kamp. En demografisk studie fra 2011 anslo krigens dødstall til 650 000–850 000, med rundt 750 000 som midtanslag. En studie publisert i 2024, basert på fullstendige folketellingsdata, anslo dødstallet til rundt 698 000. Uansett anslag døde flere amerikanere i denne krigen enn i noen annen.

Etter krigen fulgte gjenoppbyggingstiden (Reconstruction) fram til 1877. Svarte menn fikk formelt stemmerett, men i sørstatene ble rettighetene raskt undergravd av raseskilleslover og vold. Kampen for like borgerrettigheter fortsatte langt inn på 1900-tallet.

Nordmenn i borgerkrigen

Norskamerikanerne var del av en stor folkevandring: fra 1825 til rundt 1930 reiste omkring 800 000 nordmenn over Atlanterhavet. Les mer om utvandringen til Amerika, eller se flere epoker i verdenshistorien.