Nelson Mandela: fra fange til Sør-Afrikas president

Nelson Mandela (1918–2013) ledet kampen mot apartheid i Sør-Afrika og satt i fengsel fra 1962 til 1990, det meste av tiden på Robben Island. Etter løslatelsen 11. februar 1990 forhandlet han fram en fredelig overgang til demokrati, fikk Nobels fredspris i 1993 og var Sør-Afrikas første demokratisk valgte president fra 1994 til 1999.

Hvem var Nelson Mandela?

Nelson Rolihlahla Mandela (1918–2013) var en sørafrikansk advokat og frigjøringsleder som ble symbolet på kampen mot apartheid, raseskillepolitikken i Sør-Afrika. Han satt i fengsel i over 27 år, fra 1962 til 1990. Etter løslatelsen forhandlet han fram en fredelig overgang til demokrati og ble Sør-Afrikas første demokratisk valgte president i 1994.

I hjemlandet kalles han ofte Madiba, etter klannavnet sitt. I 1993 fikk han Nobels fredspris sammen med presidenten han hadde forhandlet med, F.W. de Klerk.

Oppvekst og veien inn i politikken

Mandela ble født 18. juli 1918 i landsbyen Mvezo i Øst-Kapp, i en familie med tilknytning til thembu-folkets kongehus. Han fikk skolegang ved misjonsskoler og studerte ved universitetet i Fort Hare, men ble utvist etter å ha deltatt i en studentprotest. Han flyttet til Johannesburg og studerte senere jus.

I 1944 var han med i ANCs ungdomsliga. ANC, African National Congress, var den viktigste organisasjonen for svarte sørafrikaneres politiske rettigheter. Etter at Nasjonalistpartiet vant valget i 1948 og innførte apartheid som offisiell politikk, ble kampen hardere. Mandela ledet i 1952 den landsomfattende kampanjen for sivil ulydighet mot de urettferdige lovene, og samme år åpnet han sammen med Oliver Tambo advokatkontoret Mandela & Tambo i Johannesburg.

Fra ikkevold til væpnet kamp

Myndighetene svarte med forbud og rettssaker. Mandela var en av 156 tiltalte i den lange forræderisaken fra 1956, men ble frikjent i 1961. 21. mars 1960 drepte politiet 69 demonstranter i Sharpeville. ANC ble forbudt 8. april samme år.

Mandela og andre ANC-ledere konkluderte med at fredelige protester ikke lenger var nok. I 1961 ble den væpnede grenen Umkhonto we Sizwe («Nasjonens spyd») dannet med Mandela som leder. Ifølge Store norske leksikon begynte sabotasjeaksjonene 16. desember 1961. Målet var å ramme anlegg og infrastruktur, ikke mennesker.

Hvorfor ble Nelson Mandela fengslet?

Mandela ble arrestert 5. august 1962 og dømt til fem års fengsel for å ha forlatt landet ulovlig og oppfordret til streik. Mens han satt inne, fant politiet dokumenter om sabotasjeplanene på en gård i Rivonia utenfor Johannesburg. I Rivonia-saken ble han og flere andre tiltalt for sabotasje og planer om å styrte regjeringen med vold.

20. april 1964 holdt Mandela en lang tale fra tiltalebenken om hvorfor han kjempet. Han avsluttet med å si at et demokratisk og fritt samfunn var et ideal han var villig til å dø for:

But if needs be, it is an ideal for which I am prepared to die.

– Nelson Mandela, Rivonia-saken 20. april 1964

12. juni 1964 ble han dømt til livsvarig fengsel.

27 år i fengsel: Robben Island og Pollsmoor

Mandela satt det meste av tiden på Robben Island, en fengselsøy utenfor Cape Town. Der var forholdene harde: små celler, tvangsarbeid i et kalkbrudd og strenge begrensninger på brev og besøk. Fangene organiserte likevel undervisning og politiske diskusjoner seg imellom.

I 1982 ble han flyttet til Pollsmoor-fengselet på fastlandet, og i desember 1988 til et hus på området til Victor Verster-fengselet. Herfra hadde han hemmelige samtaler med regjeringen. Han avviste flere tilbud om løslatelse på vilkår, blant annet kravet om å ta avstand fra den væpnede kampen.

1. 1918
   Født 18. juli i Mvezo
2. 1944
   Med i ANCs ungdomsliga
3. 1952
   Leder kampanjen for sivil ulydighet
4. 1956–61
   Tiltalt i forræderisaken, frikjent
5. 1961
   Leder for den væpnede grenen Umkhonto we Sizwe
6. 1962
   Arrestert 5. august
7. 1964
   Dømt til livsvarig fengsel 12. juni
8. 1982
   Flyttes fra Robben Island til Pollsmoor
9. 1990
   Løslatt 11. februar
10. 1993
    Nobels fredspris sammen med F.W. de Klerk
11. 1994
    Første frie valg 26.–29. april, president fra 10. mai
12. 1999
    Går av etter én periode
13. 2013
    Dør 5. desember i Johannesburg

Løslatelsen 11. februar 1990

På 1980-tallet var Sør-Afrika under økende press: opprør i townshipene, økonomiske sanksjoner, boikott og en verdensomspennende kampanje med kravet «Free Mandela». Da den kalde krigen tok slutt, mistet regimet også argumentet om at ANC var en kommunistisk trussel.

2. februar 1990 opphevet president F.W. de Klerk forbudet mot ANC og andre organisasjoner. 11. februar 1990 gikk Mandela ut av Victor Verster-fengselet, 71 år gammel, og holdt samme dag tale fra rådhusbalkongen i Cape Town. I 1991 ble han valgt til president i ANC.

Nobels fredspris og president

Forhandlingene om en ny grunnlov var vanskelige og ble fulgt av politisk vold som kostet tusenvis av liv. I 1993 fikk Mandela og de Klerk Nobels fredspris for arbeidet med å avslutte apartheid fredelig og legge grunnlaget for et demokratisk Sør-Afrika. Prisen ble delt ut i Oslo i desember samme år.

Ved valget 26.–29. april 1994 kunne voksne sørafrikanske borgere for første gang delta i et nasjonalt valg uavhengig av hudfarge. ANC vant, og 10. mai 1994 ble Mandela innsatt som president. Han satset på forsoning: Sannhets- og forsoningskommisjonen skulle kartlegge overgrepene under apartheid, og han la vekt på å berolige det hvite mindretallet. Han gikk av i 1999 etter én periode.

Etter presidenttiden arbeidet Mandela blant annet med kampen mot hiv og aids. Han døde 5. desember 2013 i Johannesburg, 95 år gammel. FN har gjort fødselsdagen hans, 18. juli, til Nelson Mandelas internasjonale dag.

Mandela og Norge

Hva betyr Mandela-effekten?

«Mandela-effekten» er et populært begrep for når mange mennesker husker den samme detaljen feil. Navnet kommer av at en del mennesker mente å huske at Mandela døde i fengsel på 1980-tallet, selv om han ble løslatt i 1990 og levde til 2013. Begrepet sier altså ingenting om Mandela selv, men om hvordan hukommelsen fungerer, og er et poeng i møte med kildekritikk og vitneutsagn.

Mandela regnes som en av 1900-tallets viktigste politiske ledere. Kampen hans hører med i historien om kolonitiden og frigjøringen av Afrika, som er en del av verdenshistorien etter 1945.