Lenin og den russiske revolusjon i 1917

Vladimir Lenin (1870–1924) var lederen for bolsjevikene, som tok makten i Russland ved oktoberrevolusjonen 7. november 1917. Revolusjonen fulgte etter februarrevolusjonen samme år, da tsar Nikolaj II måtte gå av. Etter en blodig borgerkrig grunnla bolsjevikene Sovjetunionen i 1922, og Lenin styrte til han døde i januar 1924.

Hvem var Lenin?

Vladimir Lenin (1870–1924) var lederen for bolsjevikene, partiet som tok makten i Russland ved oktoberrevolusjonen i 1917. Han ble regjeringssjef i den nye sovjetstaten, ledet den gjennom borgerkrigen og grunnla det som i 1922 ble Sovjetunionen. Han døde i januar 1924. Etter en maktkamp som strakte seg over flere år, ble Josef Stalin den dominerende lederen.

Lenin het egentlig Vladimir Iljitsj Uljanov og ble født 22. april 1870 i Simbirsk ved Volga. «Lenin» var et dekknavn han tok i bruk som revolusjonær. Faren var skoleinspektør med adelig rang. Da Lenin var 17 år, ble hans eldre bror Aleksandr henrettet for å ha deltatt i planer om å drepe tsaren. Hendelsen regnes som et vendepunkt i livet hans.

Lenin studerte jus, ble marxist og ble arrestert i 1895 for revolusjonær virksomhet. Han satt tre år i forvisning i Sibir og levde deretter mest i eksil i Vest-Europa. I boken Hva må gjøres? fra 1902 argumenterte han for et lite, disiplinert parti av yrkesrevolusjonære som skulle lede arbeiderklassen. Da det russiske sosialdemokratiske partiet splittet seg i 1903, ble Lenin leder for den radikale fløyen, bolsjevikene («flertallsfolket»). Den moderate fløyen ble kalt mensjevikene.

Bakgrunn: tsarens Russland og revolusjonen i 1905

Russland var på begynnelsen av 1900-tallet et enormt keiserrike styrt av en enevoldsherskende tsar, Nikolaj II De fleste var fattige bønder, mens en ny arbeiderklasse vokste frem i byene under harde kår. Politiske partier og fagforeninger var forbudt eller forfulgt.

22. januar 1905 (9. januar etter den daværende russiske kalenderen) marsjerte titusener av arbeidere fredelig til Vinterpalasset i St. Petersburg for å overlevere en bønneskrift til tsaren. Soldater åpnet ild, og ifølge Store norske leksikon ble rundt 130 drept. Anslagene varierer, og andre kilder oppgir langt høyere tall. «Blodsøndagen» utløste streiker og opprør over hele riket. Tsaren måtte love reformer og gikk med på en folkevalgt nasjonalforsamling, dumaen, men beholdt det meste av makten.

Februarrevolusjonen 1917: tsaren går av

Første verdenskrig ble en katastrofe for Russland. Millioner av russiske soldater ble drept, såret eller tatt til fange, og i byene var det mangel på mat og brensel. 23. februar 1917 (8. mars etter vår kalender) brøt det ut demonstrasjoner i hovedstaden Petrograd. Da soldatene som skulle slå ned opprøret, gikk over til demonstrantene, var tsarens makt borte.

Nikolaj II abdiserte 15. mars 1917 (2. mars etter den daværende russiske kalenderen), og over 300 år med Romanov-dynastiet var slutt. Makten ble delt mellom en provisorisk regjering av liberale og moderate sosialister og sovjetene, rådene av arbeidere og soldater som var valgt på fabrikkene og i regimentene.

Lenins vei til makten

Da revolusjonen brøt ut, var Lenin i Sveits. Tyske myndigheter, som ønsket å svekke Russland i krigen, lot ham reise i en forseglet togvogn gjennom Tyskland. Han fortsatte via Sverige og Finland og kom til Petrograd 16. april 1917.

I «apriltesene» krevde han at bolsjevikene skulle avvise den provisoriske regjeringen og la sovjetene ta all makt. Parolene «fred, jord og brød» og «all makt til sovjetene» ga bolsjevikene økende støtte etter hvert som regjeringen fortsatte krigen. Etter et mislykket opprør i juli måtte Lenin gå i dekning i Finland, men i oktober fikk han partiledelsen med på å gripe makten.

Oktoberrevolusjonen

Natt til 25. oktober 1917 etter den russiske kalenderen, 7. november etter vår, tok bolsjevikiske soldater og rødegardister kontroll over viktige bygninger i Petrograd. Vinterpalasset, der regjeringen satt, ble inntatt den påfølgende natten, natt til 26. oktober etter den russiske kalenderen, 8. november etter vår. Lev Trotskij ledet den militære planleggingen.

Ifølge Store norske leksikon var februarrevolusjonen spontan, mens oktoberrevolusjonen var nøye planlagt ovenfra. Den nye regjeringen, Folkekommissærenes råd, hadde Lenin som leder. Den vedtok straks dekreter om fred og om å overføre godseiernes jord til bøndene.

Bolsjevikene var likevel i mindretall i landet. Ved valget til en grunnlovgivende forsamling i november 1917 fikk de rundt en fjerdedel av stemmene. Da forsamlingen møttes i januar 1918 og ikke godtok bolsjevikenes krav, ble den oppløst med makt. Allerede i desember 1917 var det hemmelige politiet Tsjeka opprettet.

Borgerkrig, terror og tsarfamiliens død

I mars 1918 sluttet Lenins regjering fred med Tyskland i Brest-Litovsk og ga fra seg store områder i vest. I løpet av 1918 utviklet kampen mellom bolsjevikene, «de røde», og deres motstandere, blant dem «de hvite», seg til en omfattende borgerkrig. Flere utenlandske makter, blant dem Storbritannia, Frankrike, USA og Japan, sendte styrker til støtte for de hvite.

Begge sider brukte terror. Tsjeka henrettet mange tusen påståtte fiender i det som ble kalt den røde terroren. 17. juli 1918 ble Nikolaj II, keiserinne Aleksandra og deres fem barn skutt i Jekaterinburg. Hvor direkte Lenin selv ga ordren, er omdiskutert blant historikere.

30. august 1918 ble Lenin skutt og alvorlig såret i Moskva. Fanny Kaplan, en sosialrevolusjonær, ble arrestert for attentatet og henrettet uten rettssak. De røde vant borgerkrigen, men millioner døde i kamper, terror, epidemier og hungersnøden i 1921–1922. Anslagene varierer sterkt.

NEP, Sovjetunionen og Lenins død

Under borgerkrigen førte bolsjevikene en hard «krigskommunisme» med nasjonalisering av industrien og tvangsinndriving av korn. Etter bondeopprør og et mytteri blant matrosene i Kronstadt i 1921 innførte Lenin den nye økonomiske politikken, NEP, som igjen tillot privat handel og småindustri.

30. desember 1922 ble Sovjetunionen opprettet. Lenin var da svekket av slag. I notater skrevet rundt årsskiftet 1922–1923, ofte kalt «Lenins testamente», advarte han mot Josef Stalin og foreslo at han ble fjernet som partiets generalsekretær. Det skjedde ikke.

Lenin døde 21. januar 1924 i Gorki ved Moskva. Kroppen ble balsamert og ligger fortsatt i et mausoleum på Den røde plass i Moskva. Byen Petrograd fikk navnet Leningrad, og het det frem til 1991.

Tidslinje

1. 1870
   Lenin fødes i Simbirsk (22. april).
2. 1903
   Partiet splittes i bolsjeviker og mensjeviker.
3. 1905
   Blodsøndagen og revolusjonen i 1905.
4. 1914
   Russland går inn i første verdenskrig.
5. 1917
   Februarrevolusjonen; tsaren abdiserer 15. mars (2. mars etter russisk kalender).
6. 1917
   Lenin kommer til Petrograd 16. april.
7. 1917
   Oktoberrevolusjonen 25. oktober / 7. november.
8. 1918
   Freden i Brest-Litovsk; borgerkrigen begynner; tsarfamilien drepes.
9. 1921
   Kronstadt-opprøret og NEP.
10. 1922
    Sovjetunionen opprettes 30. desember.
11. 1924
    Lenin dør 21. januar.

Lenins ettermæle

I Sovjetunionen ble Lenin dyrket nærmest som en helgen, og «marxismen-leninismen» ble statens offisielle ideologi. Han regnes som den viktigste skikkelsen i overgangen fra kommunisme som teori til kommunisme som statsform.

Historikere er uenige om hvor mye av det senere stalinistiske diktaturet som allerede lå i Lenins styre. Ettpartistaten, det hemmelige politiet og terroren mot politiske motstandere ble etablert mens Lenin levde. Revolusjonen han ledet, formet resten av 1900-tallet, fra mellomkrigstiden til den kalde krigen. Flere epoker finnes i oversikten over verdenshistorie.