Første verdenskrig (1914–1918): årsaker, slag og følger

Første verdenskrig varte fra 28. juli 1914 til våpenhvilen 11. november 1918. Drapet på den østerriksk-ungarske tronarvingen i Sarajevo utløste krigen, men alliansene, våpenkappløpet, imperialismen og nasjonalismen gjorde at den spredte seg til alle stormaktene. Nærmere 18 millioner soldater og sivile ble drept, og fire keiserriker gikk under.

Hvorfor startet første verdenskrig?

Den utløsende årsaken var et drap. 28. juni 1914 skjøt den bosnisk-serbiske studenten Gavrilo Princip den østerriksk-ungarske tronarvingen Franz Ferdinand og hans kone Sophie i Sarajevo. Bosnia var en del av Østerrike-Ungarn, og Princip tilhørte en gruppe som ville samle sørslaverne i én stat med Serbia.

At et drap på én tronarving førte til en verdenskrig, skyldtes de langsiktige årsakene. Historikere peker særlig på fire forhold som virket sammen:

• Alliansene: Europa var delt i to blokker. Tyskland og Østerrike-Ungarn sto mot Frankrike, Russland og etter hvert Storbritannia. En konflikt mellom to land kunne dermed trekke inn alle stormaktene.
• Militarisme og våpenkappløp: Stormaktene bygde opp store hærer, og Storbritannia og Tyskland konkurrerte om å bygge flest slagskip. Krigsplanene var laget for rask mobilisering, noe som ga lite rom for diplomati.
• Imperialisme: Rivaliseringen om kolonier og innflytelse, beskrevet nærmere under imperialismen, skapte mistillit mellom stormaktene.
• Nasjonalisme: Sterk nasjonalisme gjorde folk villige til krig, og på Balkan truet slaviske nasjonale bevegelser selve grunnlaget for Østerrike-Ungarn.

Julikrisen 1914

Etter drapet fikk Østerrike-Ungarn løfte om full støtte fra Tyskland. 23. juli stilte Wien Serbia et ultimatum med krav som var nesten umulige å godta. Serbia godtok det meste, men ikke alt, og 28. juli erklærte Østerrike-Ungarn krig. Russland mobiliserte for å støtte Serbia. Tyskland erklærte krig mot Russland 1. august og mot Frankrike 3. august. Da tyske tropper marsjerte inn i det nøytrale Belgia, erklærte Storbritannia krig mot Tyskland 4. august. På en drøy uke var Europas stormakter i krig.

Hvem var på hvilken side?

Italia hadde vært alliert med Tyskland og Østerrike-Ungarn før krigen, men gikk inn på ententens side i 1915 etter løfter om nye landområder. Soldater fra koloniene og dominionene – India, Canada, Australia, New Zealand, Sør-Afrika og franske kolonier i Afrika – kjempet også.

Skyttergravskrigen på vestfronten

Tyskland ville vinne raskt i vest før Russland var ferdig mobilisert. Planen var å gå gjennom Belgia og omringe Paris. Fremrykningen ble stanset i slaget ved Marne i september 1914. Etterpå gravde begge sider seg ned, og en sammenhengende front av skyttergraver strakte seg fra Nordsjøen til den sveitsiske grensen, en strekning på rundt 750 kilometer.

I nesten fire år flyttet fronten seg lite. Maskingevær, piggtråd og artilleri ga forsvareren store fordeler, og angrep over «ingenmannsland» kostet enorme tap for små gevinster. Soldatene levde i gjørme, med rotter, lus og sykdom, og mange fikk det som ble kalt granatsjokk, det vi i dag kaller krigstraumer.

De store slagene

Slaget ved Somme ga samlede tap på rundt 1–1,2 millioner drepte, sårede og savnede på begge sider; se også SNLs artikkel om vestfronten. Slaget ved Verdun ble et symbol for Frankrike på viljen til å holde stand.

Østfronten og resten av verden

I øst var krigen mer bevegelig. Russland led tunge nederlag mot Tyskland, og tapene og nøden bidro til revolusjonene i 1917. Krigen ble også utkjempet i Italia, på Balkan, i Midtøsten og i Afrika. I Det osmanske riket ble armenerne utsatt for massedrap og deportasjoner fra 1915, et folkemord der anslagene over antall drepte varierer sterkt, men går langt opp i hundretusener.

USA går inn og Russland går ut (1917–1918)

I 1917 snudde krigen. Tyskland gjenopptok den uinnskrenkede ubåtkrigen i februar, der også nøytrale skip ble senket uten varsel. Sammen med Zimmermann-telegrammet, et tysk forsøk på å få Mexico med i krigen mot USA, fikk det USA til å erklære krig mot Tyskland 6. april 1917.

Samtidig falt Russland sammen. Tsaren abdiserte i mars 1917, og i november tok bolsjevikene makten under Lenin, som beskrevet i artikkelen om den russiske revolusjon. Russland sluttet fred med Tyskland i Brest-Litovsk 3. mars 1918. Tyskland kunne flytte tropper vestover og satte inn en stor offensiv våren 1918, men den stoppet opp. Med amerikanske soldater på plass gikk de allierte til motangrep ved Marne 18. juli 1918. Hundredagersoffensiven begynte 8. august.

Hva skjedde 11.11 kl. 11?

Høsten 1918 brøt sentralmaktene sammen. Bulgaria, Det osmanske riket og Østerrike-Ungarn ga opp etter tur, og i Tyskland brøt det ut revolusjon. Keiser Wilhelm IIs abdikasjon ble kunngjort av rikskansleren 9. november, men keiseren undertegnet selv abdikasjonserklæringen først 28. november 1918. Våpenhvilen ble undertegnet i en jernbanevogn i skogen ved Compiègne i Frankrike tidlig om morgenen 11. november 1918 og trådte i kraft klokken 11 samme dag – «den ellevte time på den ellevte dagen i den ellevte måneden». Dagen markeres fortsatt som minnedag i mange land.

Hvor mange døde i første verdenskrig?

Ingen kjenner det nøyaktige tallet, og anslagene varierer etter hva som regnes med. Store norske leksikon anslår at nærmere 18 millioner soldater og sivile ble drept. Andre anslag spenner fra rundt 15 til over 20 millioner døde. Omtrent 9–11 millioner av dem var soldater. Over 70 millioner mennesker ble mobilisert.

Spanskesyken, som herjet fra 1918, er vanligvis ikke regnet med i krigens dødstall, selv om troppeforflytninger bidro til å spre den.

Versaillestraktaten

Fredsavtalen med Tyskland ble undertegnet i speilsalen i Versailles 28. juni 1919, på dagen fem år etter skuddene i Sarajevo. Tyskland måtte:

• avstå Alsace-Lorraine til Frankrike og store områder i øst til det gjenoppstående Polen,
• gi fra seg alle koloniene,
• redusere hæren til 100 000 mann og ble nektet flyvåpen og ubåter,
• godta paragraf 231, som la ansvaret for krigen på Tyskland og dets allierte,
• betale krigsskadeerstatninger, som senere ble fastsatt til svært store beløp.

Mange tyskere opplevde traktaten som et diktat. Bitterheten ble utnyttet av nasjonalistiske partier, blant dem nazistene under Adolf Hitler. Freden opprettet også Folkeforbundet, en forløper for FN, men USA ble aldri medlem.

Følgene av krigen

Fire keiserriker gikk under: det tyske, det østerriksk-ungarske, det russiske og det osmanske. Nye stater som Polen, Tsjekkoslovakia, Jugoslavia, Finland og de baltiske landene oppsto. I Midtøsten fikk Storbritannia og Frankrike kontroll over flere tidligere osmanske områder gjennom mandatordningen, blant dem Irak, Palestina, Transjordan, Syria og Libanon.

Krigen gjorde Europa fattigere og ga grobunn for kommunisme og fascisme i mellomkrigstiden. Etter økonomisk uro i de første etterkrigsårene opplevde mange land vekst og stabilisering fra midten av 1920-tallet, før den store depresjonen satte inn etter børskrakket i 1929. Mange historikere ser derfor de to verdenskrigene som deler av én lang krise.

1. 28. juni 1914
   Franz Ferdinand skutt i Sarajevo
2. 28. juli 1914
   Østerrike-Ungarn erklærer Serbia krig
3. 4. august 1914
   Tyskland inn i Belgia; Storbritannia erklærer krig
4. September 1914
   Slaget ved Marne; skyttergravskrigen begynner
5. 1915
   Gallipoli, giftgass ved Ypres; Lusitania senkes 7. mai; Italia inn i krigen
6. 1916
   Verdun, Jyllandsslaget og Somme
7. 6. april 1917
   USA erklærer Tyskland krig
8. November 1917
   Bolsjevikene tar makten i Russland
9. 3. mars 1918
   Freden i Brest-Litovsk
10. 11. november 1918
    Våpenhvilen trer i kraft kl. 11
11. 28. juni 1919
    Versaillestraktaten undertegnes

Norge under første verdenskrig

Perioden etter krigen i Norge er beskrevet i mellomkrigstiden, og flere internasjonale hendelser finnes under verdenshistorie.