Sovjetunionen: fra 1922 til oppløsningen i 1991

Sovjetunionen (USSR) var en kommunistisk ettpartistat som ble opprettet 30. desember 1922 og oppløst 26. desember 1991. Fra 1956 besto den av 15 sovjetrepublikker, med Russland som den største. Unionen gikk i oppløsning etter Gorbatsjovs reformer, nasjonale frihetskrav og det mislykkede kuppet i august 1991.

Hva var Sovjetunionen?

Sovjetunionen var en kommunistisk forbundsstat som eksisterte fra 30. desember 1922 til 26. desember 1991. Det offisielle navnet var Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker, forkortet USSR, eller SSSR etter de russiske forbokstavene. Fra 1956 besto den av 15 unionsrepublikker, med Russland som den klart største.

Sovjetunionen var verdens største stat i areal, med over 22 millioner kvadratkilometer. I 1989 hadde den 286,6 millioner innbyggere, ifølge Store norske leksikon. Staten ble ofte omtalt som «Russland», men det er misvisende: Russland utgjorde om lag tre fjerdedeler av arealet og litt over halvparten av befolkningen.

Ordet «sovjet» betyr «råd». Navnet kommer fra arbeider- og soldatrådene som oppsto under revolusjonene i 1905 og 1917.

Opprettelsen i 1922

Før 1922 fantes ingen Sovjetunion. Bolsjevikene tok makten i Russland ved den russiske revolusjon i 1917. Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken (RSFSR) ble formelt opprettet i 1918 og omfattet bare en del av det tidligere tsarriket. Under borgerkrigen 1918–1922 fikk bolsjevikene kontroll over flere sovjetrepublikker.

30. desember 1922 sluttet fire av dem seg sammen: Russland, Ukraina, Hviterussland (Belarus) og Den transkaukasiske føderasjonen (Georgia, Armenia og Aserbajdsjan). Den første grunnloven ble vedtatt i januar 1924, samme måned som Lenin døde.

Hvordan Sovjetunionen ble styrt

Sovjetunionen var i det meste av sin historie en ettpartistat. Sovjetunionens kommunistiske parti hadde monopol på makten og kontrollerte statsapparatet, mediene og organisasjonslivet. I mars 1990 ble partiets grunnlovfestede maktmonopol opphevet, og senere samme år ble det juridiske grunnlaget for et flerpartisystem vedtatt. På papiret var det folkevalgte Øverste sovjet landets nasjonalforsamling, men den reelle makten lå i partiets politbyrå og hos generalsekretæren. Samfunnet ble overvåket av et hemmelig politi, fra 1954 kalt KGB.

Fra slutten av 1920-årene var økonomien en planøkonomi. Før dette hadde den nye økonomiske politikken, NEP, gitt rom for privat handel og markedsmekanismer. Staten eide fabrikkene, og en sentral plankomité, Gosplan, utarbeidet femårsplaner med mål for produksjonen. Prisene ble fastsatt administrativt av statlige organer, blant annet priskomiteen Goskomtsen. Jordbruket ble tvangskollektivisert fra 1929, det vil si at bøndene måtte gå inn i store kollektivbruk. Ideologien var marxisme-leninisme, en versjon av kommunismen.

Lederne

Stalin-tiden: industri, sult og terror

Etter Lenins død vant Josef Stalin maktkampen i partiet. Fra slutten av 1920-tallet satte han i gang en rask industrialisering og tvangskollektivisering av jordbruket. Kollektiviseringen førte til hungersnød i 1932–1933, særlig i Ukraina og Kasakhstan, der millioner døde. I Ukraina kalles hungersnøden Holodomor.

Under den store terroren i 1937–1938 ble rundt 680 000 mennesker henrettet ifølge sovjetiske arkivtall, og hundretusener flere ble sendt til arbeidsleirene i Gulag-systemet. Både partifolk, offiserer og vanlige borgere ble rammet.

Sovjetunionen inngikk en ikke-angrepspakt med Tyskland i 1939 og annekterte deretter Estland, Latvia, Litauen og deler av Romania i 1940. 22. juni 1941 angrep Tyskland likevel Sovjetunionen. Krigen på Østfronten, med vendepunktet i slaget ved Stalingrad, kostet rundt 27 millioner sovjetiske liv, flere enn i noe annet land.

Supermakt i den kalde krigen

Etter 1945 var Sovjetunionen en av verdens to supermakter. De fleste landene i Øst-Europa ble kommunistiske diktaturer under sterk sovjetisk innflytelse. Sovjetiske styrker slo ned oppstanden i Ungarn i 1956, og styrker fra Warszawapakten stanset reformene under Praha-våren i Tsjekkoslovakia i 1968. Rivaliseringen med USA preget den kalde krigen, med atomvåpenkappløp og konflikter som Cubakrisen i 1962.

Sovjetunionen sendte opp den første satellitten, Sputnik, i 1957, og Jurij Gagarin ble det første mennesket i verdensrommet i 1961. Men fra 1970-tallet stagnerte økonomien. Krigen i Afghanistan fra 1979 og Tsjernobyl-ulykken i 1986 svekket regimet ytterligere.

Staten brukte også sport og kultur som utstillingsvindu. Sjakk ble satset på gjennom sportsklubber og skoler, og sovjetiske spillere dominerte verdensmesterskapet nesten sammenhengende fra 1948 til 1991. Fortsatt spilles mye av toppsjakken i raske formater som hurtigsjakk.

De 15 sovjetrepublikkene

Fra 1956 til 1991 besto Sovjetunionen av 15 unionsrepublikker. Alle er i dag selvstendige stater. På papiret hadde republikkene rett til å tre ut av unionen, men retten var ikke reell før Gorbatsjovs reformer.

Fra 1940 til 1956 fantes også en sekstende republikk, Den karelsk-finske sovjetrepublikken, som deretter ble innlemmet i Russland.

Gorbatsjov og Sovjetunionens fall

Mikhail Gorbatsjov ble generalsekretær i 1985. Med slagordene glasnost (åpenhet) og perestrojka (omstrukturering) ville han reformere systemet, ikke avskaffe det. Men åpenheten slapp løs kritikk og nasjonale krav som partiet ikke lenger kunne kontrollere. I 1989 falt de fleste kommunistregimene i Øst-Europa, symbolisert ved åpningen av Berlinmuren.

Ifølge Store norske leksikon brukte nasjonale ledere i republikkene grunnlovens formelle bestemmelser til å kreve selvstyre og til slutt uavhengighet. Litauen erklærte gjenopprettelsen av sin selvstendighet 11. mars 1990. Estland og Latvia vedtok våren 1990 overgangsordninger med sikte på å gjenopprette full selvstendighet. I august 1991 forsøkte konservative kommunister et kupp mot Gorbatsjov i Moskva. Kuppet mislyktes etter tre dager, ikke minst på grunn av motstanden ledet av Russlands president Boris Jeltsin, men etterpå erklærte republikkene seg uavhengige én etter én.

8. desember 1991 erklærte lederne i Russland, Ukraina og Belarus at Sovjetunionen hadde opphørt å eksistere, og opprettet Samveldet av uavhengige stater. Gorbatsjov gikk av som president 25. desember 1991. Dagen etter vedtok Republikkenes råd i Det øverste sovjet en erklæring som slo fast at Sovjetunionen hadde opphørt å eksistere som stat og folkerettssubjekt.

Tidslinje

1. 1917
   Oktoberrevolusjonen.
2. 1922
   Sovjetunionen opprettes 30. desember.
3. 1928
   Første femårsplan; Stalin konsoliderer makten.
4. 1932–1933
   Hungersnød etter kollektiviseringen.
5. 1937–1938
   Den store terroren.
6. 1941–1945
   Krigen mot Tyskland.
7. 1953
   Stalin dør.
8. 1957
   Sputnik skytes opp.
9. 1979
   Invasjonen av Afghanistan.
10. 1985
    Gorbatsjov blir generalsekretær.
11. 1991
    Kuppforsøket i august; oppløsning 26. desember.