Kong Olav V: folkekongen

Olav V var Norges konge fra 1957 til han døde 17. januar 1991. Han kom til Norge som toåring i 1905, vant OL-gull i seiling i 1928 og var forsvarssjef mot slutten av andre verdenskrig. Folkelig stil og bildet fra Holmenkollbanen i 1973 ga ham tilnavnet «folkekongen».

Hvem var kong Olav V?

Olav V (1903–1991) var Norges konge fra 21. september 1957 til han døde 17. januar 1991. Han kom til Norge som toåring i 1905, da faren ble kong Haakon VII. Han var olympisk mester i seiling, forsvarssjef under andre verdenskrig og ble en svært folkekjær konge, ofte kalt «folkekongen».

Olav var den første kongen av det nye norske kongehuset som vokste opp i Norge. Han var sønn av Haakon VII og dronning Maud, og far til kong Harald V.

Barndom: fra prins Alexander til kronprins Olav

Olav ble født 2. juli 1903 på Appleton House ved Sandringham i England og fikk navnet Alexander Edward Christian Frederik. Faren var prins Carl av Danmark, og moren var prinsesse Maud, datter av den britiske kongen Edvard VII.

Da Stortinget valgte prins Carl til konge etter unionsoppløsningen i 1905, tok faren navnet Haakon og sønnen fikk navnet Olav. Begge navnene knyttet den nye kongefamilien til de middelalderske norske kongene. Den lille kronprinsen ble raskt et symbol på at kongefamilien skulle være norsk, og han ble fotografert på ski og med norsk flagg den første vinteren.

Idrettsmannen: Holmenkollen og OL-gull i 1928

Olav var en av de mest idrettsaktive kongelige i sin tid. Han hoppet i Holmenkollen i 1922 og 1923. Senere ble seiling hans store idrett, og ved de olympiske leker i Amsterdam i 1928 vant han gull i seiling i 6-meterklassen med båten «Norna».

Han gikk Krigsskolen 1921–1924 og studerte deretter økonomi og statsvitenskap ved Balliol College i Oxford 1924–1926. 21. mars 1929 giftet han seg med sin kusine, prinsesse Märtha av Sverige. De fikk tre barn: prinsesse Ragnhild (1930), prinsesse Astrid (1932) og prins Harald (1937).

Krigen: London og forsvarssjef

Da Tyskland angrep Norge 9. april 1940, fulgte kronprinsen kongen og regjeringen på flukten nordover. Han sto ved farens side under kongens nei til tyskernes krav. Kronprinsen ønsket selv å bli igjen i Norge, men 7. juni 1940 dro han sammen med kongen og regjeringen fra Tromsø til Storbritannia.

Kronprinsesse Märtha og barna ble sendt til USA, der de bodde under krigen. Olav fulgte de norske styrkene tett fra London og ble sommeren 1944 utnevnt til forsvarssjef. Ifølge Store norske leksikon kom han tilbake til Norge 13. mai 1945, fem dager etter frigjøringen og over tre uker før kongen.

Konge fra 1957

Kronprinsesse Märtha døde i 1954 og fikk aldri bli dronning. Haakon VII døde 21. september 1957, og Olav ble konge samme dag. Han valgte å beholde farens valgspråk «Alt for Norge».

Grunnloven krevde ikke lenger at kongen ble kronet. Olav ønsket likevel en kirkelig markering, og 22. juni 1958 ble han signet i Nidarosdomen i Trondheim. Signing er en kirkelig velsignelse av kongen uten krone, og ordningen er senere brukt for både Harald V og dronning Sonja.

Som konge var Olav en samlende og upolitisk skikkelse. Han reiste mye i Norge, var tett knyttet til idretten og var kjent for en lun humor. I 1963 ble han den første regjerende monarken som ga et fjernsynsintervju, og fra 1965 ble nyttårstalen sendt på TV. Han åpnet blant annet Sametinget i Karasjok 9. oktober 1989, et viktig øyeblikk i samenes historie.

Kongen på trikken i 1973

Det mest kjente bildet av kong Olav ble tatt søndag 16. desember 1973. Under oljekrisen var det innført forbud mot privatbilkjøring i helgene, og kongen tok Holmenkollbanen fra Nationaltheatret til Voksenkollen for å gå på ski. Bildet viser ham i anorakk og strikkelue mellom vanlige passasjerer, og ifølge Preus museum har det blitt selve symbolet på folkekongen.

Sykdom og død

Våren 1990 ble kongen syk, og 2. juni 1990 fikk han et slag. Kronprins Harald fungerte deretter som regent. Samme år ble det offentlig kjent at kong Olav hadde dysleksi, etter at han hadde fortalt om lese- og skrivevanskene sine i et intervju utgitt i bokform. Det forklarte hvorfor han ofte slet med å lese taler fra manus.

Kong Olav døde på Kongsseteren i Oslo 17. januar 1991, 87 år gammel. I dagene etter tente tusenvis av mennesker lys i Slottsparken, et lyshav som mange husker som et av de sterkeste uttrykkene for folkelig sorg i Norge. Han ble begravet 30. januar 1991 fra Oslo domkirke og gravlagt i Det kongelige mausoleum på Akershus slott.

Tidslinje: kong Olav V

1. 1903
   Født i England 2. juli som prins Alexander.
2. 1905
   Faren blir kong Haakon VII; prinsen blir kronprins Olav.
3. 1928
   OL-gull i seiling i Amsterdam.
4. 1929
   Gifter seg med prinsesse Märtha av Sverige.
5. 1940
   Følger kongen og regjeringen til London.
6. 1944
   Utnevnt til forsvarssjef.
7. 1945
   Kommer hjem 13. mai.
8. 1954
   Kronprinsesse Märtha dør.
9. 1957
   Blir konge 21. september.
10. 1958
    Signing i Nidarosdomen 22. juni.
11. 1973
    Turen med Holmenkollbanen under oljekrisen.
12. 1989
    Åpner Sametinget.
13. 1991
    Dør 17. januar på Kongsseteren.

Etter kong Olav

Sønnen Harald V var konge fra 1991 til han døde 28. august 2026. Olavs barnebarn, kronprins Haakon, ble da konge under navnet Haakon VIII og avla ed for Stortinget 1. september 2026, ifølge Stortinget. Av Olavs tre barn døde prinsesse Ragnhild i 2012 og prinsesse Astrid 11. september 2026.

Hele kongerekken finnes i oversikten over Norges konger.