Kong Haakon VII: kongen fra 1905

Haakon VII var Norges konge fra 1905 til han døde i 1957, og den første kongen i det selvstendige Norge etter unionen med Sverige. Han ble født som prins Carl av Danmark og valgt til konge etter en folkeavstemning i november 1905. Under andre verdenskrig ble hans nei til tyske krav 10. april 1940 og eksilet i London et symbol på motstanden.

Prins Carl av Danmark

Haakon VII ble født 3. august 1872 på Charlottenlund slott nord for København som prins Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, kalt prins Carl. Han var sønn av den danske kronprinsen Frederik, senere kong Frederik VIII, og kronprinsesse Louise, som var datter av den svensk-norske kongen Karl XV. Han hadde dermed slektsbånd til Norge allerede før han ble konge her.

Carl var den nest eldste sønnen og ventet ikke å bli konge. Han ble utdannet som sjøoffiser i den danske marinen. 22. juli 1896 giftet han seg med sin kusine, prinsesse Maud av Storbritannia, datter av den senere kong Edvard VII. Sønnen deres, Alexander, ble født i England 2. juli 1903.

Kongevalget i 1905

Etter at Stortinget brøt unionen med Sverige 7. juni 1905, trengte Norge et nytt statsoverhode. Regjeringen under Christian Michelsen ville beholde kongedømmet. Det skulle gjøre det lettere å få anerkjennelse fra de europeiske monarkiene og sikre at den nye staten ble sett som stabil. Prins Carl var et naturlig valg: han var ung, hadde en sønn som kunne arve tronen, og gjennom Maud hadde han nære bånd til det britiske kongehuset.

Ikke alle var enige. Republikanerne, blant dem flere på venstresiden, ville at Norge skulle bli republikk. Prins Carl ønsket på sin side å være sikker på at et flertall av nordmenn ville ha ham, og ikke bli en konge valgt av ett parti. Resultatet ble en folkeavstemning 12.–13. november 1905. Spørsmålet var formulert som et valg av konge, ikke som et valg mellom monarki og republikk. Ifølge Store norske leksikon svarte 78,9 prosent ja, med en valgdeltakelse på 75,3 prosent. Bare menn hadde stemmerett i folkeavstemningen, siden kvinners stemmerett ved stortingsvalg ennå ikke var innført. Enkelte kvinner hadde hatt kommunal stemmerett siden 1901. Polfareren Fridtjof Nansen var blant dem som arbeidet aktivt for kongedømmet.

18. november 1905 valgte Stortinget enstemmig prins Carl til konge av Norge. Han tok navnet Haakon VII, og sønnen Alexander fikk navnet Olav. Navnene knyttet det nye kongehuset til de norske middelalderkongene; den siste Haakon på tronen, Haakon VI Magnusson, hadde dødd i 1380. Kongen valgte valgspråket «Alt for Norge».

Ankomsten og kroningen

25. november 1905 kom den nye kongefamilien til Norge med det danske kongeskipet «Dannebrog». De ble tatt imot i snøvær ved Drøbak og fraktet inn til Kristiania med det norske marinefartøyet «Heimdal». Bildet av kongen som bar den lille Olav på armen, ble et av de mest kjente fra 1905.

22. juni 1906 ble Haakon og Maud kronet i Nidarosdomen i Trondheim. Det var den siste kroningen i Norge: Stortinget opphevet senere grunnlovsbestemmelsen om kroning, og senere konger er i stedet blitt signet.

En konstitusjonell konge

Haakon VII ble kjent for å holde seg innenfor grensene Grunnloven og den parlamentariske praksisen satte. Han lot regjeringen og Stortinget styre politikken. Et kjent eksempel er fra januar 1928, da han ba Arbeiderpartiets Christopher Hornsrud danne regjering. Det var første gang partiet fikk regjeringsmakt Regjeringen ble kortvarig, men kongens valg ble sett som et tegn på at han sto over partipolitikken.

Dronning Maud døde i London 20. november 1938, og kongen var enkemann resten av livet.

Krigsårene: kongens nei og eksilet i London

Da Tyskland angrep Norge 9. april 1940, flyktet kongen, kronprins Olav, regjeringen og de fleste stortingsrepresentantene nordover fra Oslo. Den tyske sendemannen Curt Bräuer krevde at kongen skulle godta en ny regjering under Vidkun Quisling. På et statsrådsmøte på Nybergsund 10. april sa kongen at han ikke kunne gå med på kravet, og at han heller ville abdisere enn å gjøre det. Regjeringen sluttet seg til ham. Dette ble kjent som kongens nei. Kongen og regjeringen holdt dermed fast ved motstandslinjen, og kongens standpunkt fikk stor symbolsk betydning.

Dagen etter bombet tyske fly Nybergsund, men kongen og kronprinsen kom seg unna. Etter to måneder med kamper, sist i Nord-Norge, forlot kongen, kronprins Olav og regjeringen Tromsø med den britiske krysseren «Devonshire» 7. juni 1940 – på dagen 35 år etter unionsoppløsningen.

I fem år ledet kongen og regjeringen Norges kamp fra London. Kronprinsesse Märtha og barna bodde i USA. Kongens radiotaler fra BBC ble lyttet til i hemmelighet i okkuperte Norge, og monogrammet hans, H7, ble malt på vegger og båret som jakkemerke som et stille tegn på motstand. Kongen ble for mange nordmenn det fremste symbolet på et fritt Norge.

Hjemkomsten 7. juni 1945

Etter frigjøringen i mai 1945 kom kronprins Olav hjem først, 13. mai. Kongen kom hjem 7. juni 1945, fem år på dagen etter at han hadde forlatt landet. Han gikk i land i Oslo sammen med kronprinsesse Märtha og barna, og ble møtt av store folkemengder. I årene etter reiste han landet rundt for å se ødeleggelsene og gjenreisningen.

I 1947 fikk kongen en modell av det kommende kongeskipet som gave fra det norske folk. Selve kongeskipet «Norge» ble overrakt 9. juni 1948, etter ombygging og oppussing.

De siste årene og døden

Sommeren 1955 falt kongen og brakk lårhalsen, og han ble aldri helt frisk. Kronprins Olav ble regent i farens sykdomsperiode. Haakon VII døde på Slottet i Oslo 21. september 1957, 85 år gammel, etter nesten 52 år som konge. Han ble gravlagt i Det kongelige mausoleum på Akershus slott, ved siden av dronning Maud. Sønnen ble konge som Olav V.

1. 1872
   Født 3. august som prins Carl av Danmark
2. 1896
   Gifter seg med prinsesse Maud av Storbritannia
3. 1903
   Sønnen Alexander (senere Olav V) blir født
4. 1905
   Folkeavstemning 12.–13. november; valgt til konge 18. november; ankommer 25. november
5. 1906
   Kronet i Nidarosdomen 22. juni
6. 1928
   Ber Arbeiderpartiet danne regjering for første gang
7. 1938
   Dronning Maud dør
8. 1940
   Kongens nei 10. april; forlater Norge 7. juni
9. 1945
   Kommer hjem 7. juni
10. 1955
    Lårhalsbrudd; kronprins Olav blir regent
11. 1957
    Dør 21. september på Slottet i Oslo

Kongehuset etter Haakon VII

Haakon VII grunnla det kongehuset Norge fortsatt har. Etter ham fulgte Olav V (1957–1991) og Harald V, som døde 28. august 2026. Haakon VIIs oldebarn, kronprins Haakon, ble da konge og tok navnet Haakon VIII. Han avla ed på Grunnloven i Stortinget 1. september 2026, ifølge Stortinget. Hele kongerekken finnes i oversikten over Norges konger.