Norges konger: hele kongerekken fra Harald Hårfagre til i dag

Norges konge i dag er Haakon VIII, som overtok tronen da kong Harald V døde 28. august 2026. Kongerekken regnes tradisjonelt fra Harald Hårfagre i siste del av 800-tallet, og Store norske leksikons liste har 68 monarker, inkludert jarler og dronning Margrete. Tabellen under viser alle med regjeringstid og kongehus.

Hvem er konge i Norge i dag?

Norges konge er Haakon VIII (Haakon VIII). Han ble konge 28. august 2026, da faren, kong Harald V, døde på Rikshospitalet i Oslo, 89 år gammel. Ifølge Forsvarets kunngjøring døde kong Harald klokken 06.35 den dagen. Haakon ble konge i det øyeblikket faren døde. I statsråd samme formiddag meddelte han dødsfallet og sin tiltredelse som Norges konge.

Kong Haakon avla eden etter Grunnloven § 9 i Stortinget 1. september 2026, ifølge Stortinget. Han har tatt samme valgspråk som de tre kongene før ham, «Alt for Norge». Mette-Marit er dronning, og datteren Ingrid Alexandra er kronprinsesse og nummer én i arverekkefølgen.

Hele kongerekken

Tabellen følger Store norske leksikons liste over Norges monarker. Den tar med konger og andre herskere, inkludert jarler som styrte landet og Margrete, som var dronning og fungerende monark. Tronkrevere som bare kontrollerte en del av landet en kort tid, som Sigurd Slembe og Jon Kuvlung, er ikke med. Overlappende årstall betyr at flere konger regjerte samtidig.

Regjeringstidene på 900-tallet er usikre, og under borgerkrigene er det et skjønnsspørsmål når en konges regjeringstid skal regnes fra. Andre oversikter kan derfor ha litt andre årstall og et annet antall konger. For kongene etter Harald Gråfell brukes betegnelsen Hårfagreætten her i tradisjonell forstand; avstamningen fra Harald Hårfagre er ikke sikkert dokumentert.

Rikssamlingen og vikingkongene (ca. 870–1130)

Den tradisjonelle kongerekken begynner med Harald Hårfagre, som ifølge sagaene samlet landet etter slaget i Hafrsfjord. Mange av fortellingene om ham og de første kongene kommer fra sagaer skrevet flere hundre år senere. Samtidige skaldekvad er også viktige kilder.

Etter Harald fulgte sønnene Eirik Blodøks og Håkon den gode. I lange perioder styrte Ladejarlene fra Trøndelag, ofte under dansk overhøyhet. Misjonskongene Olav Tryggvason og Olav Haraldsson innførte kristendommen, og Olav ble etter sin død på Stiklestad i 1030 helgen og «Norges evige konge».

I tidlig middelalder hadde alle kongssønner i utgangspunktet lik arverett, også de som var født utenfor ekteskap. Tronfølgelover fra 1163 eller 1164 og senere på 1200-tallet innførte prinsippet om én konge og fortrinnsrett for ektefødte sønner. Derfor var det ofte flere konger samtidig, slik som brødrene Øystein, Sigurd og Olav fra 1103.

Borgerkrigstiden og storhetstiden (1130–1319)

Da Sigurd Jorsalfare døde i 1130, brøt det ut strid mellom flere kongsemner. Borgerkrigstiden varte til 1240, med birkebeinere og baglere som de mest kjente partiene. Magnus Erlingsson ble i 1163 eller 1164 den første kronede kongen i Norge, og Sverre grunnla en ny kongsætt.

Under Håkon Håkonsson fikk Norge ro, og riket nådde sin største utstrekning med Island og Grønland. Sønnen Magnus Lagabøte ga landet en felles landslov i 1274. Med Håkon V døde den siste kongen i mannslinjen etter Sverre i 1319.

Unionskongene (1319–1814)

Fra 1319 delte Norge konge med andre land. Først kom svenske Folkunge-konger, deretter unionen med Danmark fra 1380, og fra 1397 Kalmarunionen med både Danmark og Sverige. Margrete styrte som dronning og fungerende monark fram til sin død i 1412, og den dansk-norske kongemakten ble etter hvert samlet hos huset Oldenburg.

Fra 1537 var kongene dansk-norske og bodde i København. Christian IV har den lengste regjeringstiden i kongerekken, 60 år. Eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660–1661.

Kongene 1814–1905

I 1814 valgte riksforsamlingen på Eidsvoll den danske prinsen Christian Frederik til konge av Norge. Han abdiserte samme høst, etter krigen med Sverige. Norge gikk inn i en union med Sverige med felles konge, men beholdt sin grunnlov.

De svensk-norske kongene har ulike nummer i de to landene. Karl 13. i Sverige var Karl II i Norge, fordi Norge bare hadde hatt én tidligere konge med navnet Karl. I vedtaket 7. juni 1905 erklærte Stortinget at Oscar II hadde opphørt å fungere som norsk konge, og at unionen med Sverige derfor var oppløst.

Det moderne kongehuset (1905–i dag)

I folkeavstemningen 12.–13. november 1905 stemte flertallet for å tilby den danske prinsen Carl tronen. Stortinget valgte ham til konge 18. november, og han tok navnet Haakon VII Han ble særlig kjent for kongens nei til tyske krav i april 1940.

Sønnen Olav V var konge fra 1957 til 1991, og ble kjent som folkekongen. Harald V ble i 1991 den første kongen født i Norge på 567 år og satt på tronen i 35 år, til 2026.

En grunnlovsendring i 1990 innførte lik arverett til tronen uavhengig av kjønn for dem som er født i 1990 eller senere. For arveberettigede født tidligere gjelder overgangsregler. Kronprinsesse Ingrid Alexandra kan derfor bli Norges første regjerende dronning siden Margrete. Mer om kongefamilien finnes på oversiktssiden om kongehuset.

Hvor mange konger har Norge hatt siden 1905?

Fire: Haakon VII (1905–1957), Olav V (1957–1991), Harald V (1991–2026) og Haakon VIII (fra 2026).