Christian IV: bygrunnleggeren og krigskongen i Norge

Christian IV var konge i Danmark-Norge fra 1588 til 1648. Han grunnla Kongsberg og Kristiansand og flyttet Oslo til en ny by ved Akershus festning, kalt Christiania, i 1624. Byanleggene og bergverksdriften satte varige spor, men krigene hans førte også til økte skatter og tap av norske landområder.

Hvem var Christian IV?

Christian IV, også skrevet Christian IV og kalt Kristian Kvart, var sønn av Frederik II og Sofie av Mecklenburg-Schwerin. Han ble født på Frederiksborg slott i Danmark 12. april 1577 og døde på Rosenborg slott i København 28. februar 1648. Under Christian IV kom også trolldomsforordningen av 1617, som la grunnlaget for de harde hekseprosessene i Norge.

Da faren døde i 1588, var Christian fortsatt et barn. En formynderregjering styrte på hans vegne frem til han overtok regjeringsansvaret og ble kronet i 1596. Derfor regnes kongetiden fra 1588, selv om hans personlige styre begynte åtte år senere.

Han var en av de mest aktive kongene i dansketiden. I Norge forbindes han særlig med bygrunnleggelser, bergverk og lovgivning, mens København fikk byggverk som Rosenborg, Børsen og Rundetårn.

Christiania 1624: Oslo ble flyttet, ikke grunnlagt

Etter bybrannen i august 1624 bestemte Christian IV at Oslo skulle gjenreises på den andre siden av Bjørvika, nær Akershus festning. Plasseringen skulle gjøre byen lettere å forsvare. Den nye byen fikk navn etter kongen: Christiania.

Den 27. og 28. september 1624 pekte kongen ut området for den nye byen. Planen hadde ni rette gater i et rutenett. Prinsens gate, Tollbugata og Rådhusgata var de tre langsgående gatene, og mønsteret preger fortsatt området som kalles Kvadraturen.

Flyttingen var ikke et ønske alle innbyggerne delte. Borgerne protesterte mot å forlate middelalderbyen, men kongen holdt fast ved beslutningen.

Kongsberg og sølvverket

Bakgrunnen for Kongsberg var et sølvfunn i Sandsvær i 1623. Statlig gruvedrift startet samme høst. Christian IV besøkte funnstedet våren 1624 og grunnla Kongsberg som en bergstad, en by bygd opp rundt gruvedrift.

Kongen og stattholder Jens Juel organiserte utbyggingen, og tyske bergmenn fra Sachsen og Harz ble rekruttert. Kongsberg sølvverk ga staten sølv til myntproduksjon og skapte behov for arbeidskraft, tømmer og transport.

Sølvverket hadde sin virksomhet fra 1623 til 1958, lenge etter kongens død. Driften ble besluttet nedlagt i 1805, men fortsatte i mindre målestokk før verket ble offisielt gjenopptatt i 1816. De 335 årene beskriver dermed hele virksomhetens tidsrom, ikke uavbrutt drift i samme omfang.

Kristiansand: en planlagt by på Agder

I 1641 grunnla Christian IV Kristiansand. Militære og strategiske hensyn var sentrale også her. Kongen fikk planlagt romslige kvartaler og brede, rette gater, som fortsatt kjennetegner Kvadraturen.

Byen ble ikke ferdigbygd med én gang. Skog dekket området, og de som ville bygge, fikk fri tomt. Fortsatt sent på 1700-tallet lå det kjøkkenhager, fjøs og andre uthus inne i mange av kvartalene.

Christiania og Kristiansand viser hvordan kongen brukte byplanlegging som et styringsredskap. Kongsberg hadde et annet utgangspunkt: byen vokste frem fordi staten ville utnytte en mineralforekomst.

Norgesbesøk og Christian IVs Norske Lov

Christian IV besøkte Norge rundt 25 ganger. Reisene gjaldt blant annet inspeksjon av festninger, bergverksprosjekter og rettssaker. I 1599 seilte han langs norskekysten til Finnmark og videre mot Kolahalvøya for å hevde kronens myndighet i nord.

Christian IVs Norske Lov ble satt i kraft 4. desember 1604. Den var først og fremst en dansk oversettelse og bearbeiding av Magnus Lagabøtes landslov fra 1274, ikke et helt nytt lovverk.

Den gamle loven var skrevet på norrønt og blitt vanskelig å forstå, særlig for danske dommere i Norge. En trykt lovbok skulle også redusere problemene som oppsto når teksten ble kopiert for hånd. Enkelte bestemmelser ble endret eller utelatt, blant annet den gamle kristendomsbolken etter reformasjonen.

Lovboken må ikke forveksles med Christian Vs Norske Lov, som ble utstedt i 1687 og trådte i kraft i 1688.

Krigene: fra seier i nord til tap av land

Kalmarkrigen 1611–1613

Kalmarkrigen mellom Danmark-Norge og Sverige handlet blant annet om konkurrerende krav i nord. Sverige ønsket tilgang til den nordnorske kysten, mens Christian IV ville hevde den norske kronens myndighet.

Etter krigen oppga Sverige forsøket på å overta kystområdene i Nord-Norge. Det styrket Norges stilling, men løste ikke alle grensespørsmålene mot Russland.

Trettiårskrigen 1625–1629

I 1625 gikk Christian IV inn i trettiårskrigen som leder for nordtyske protestantiske fyrster. Han ville styrke sin innflytelse i Nord-Tyskland. Fordi det danske riksrådet ikke støttet krigen, deltok han formelt som hertug av Holstein, ikke som dansk-norsk konge.

Han led nederlag ved Lutter am Barenberg i 1626, og fiendtlige styrker rykket senere inn i Jylland. Ved freden i 1629 fikk han beholde sine områder, men måtte trekke seg ut av krigen. Også norske skattebetalere bar kostnadene ved nederlaget.

Torstenssonfeiden og Hannibalfeiden 1643–1645

I 1643 angrep Sverige Danmark-Norge. Krigen kalles Torstenssonfeiden; den norske delen er kjent som Hannibalfeiden etter stattholder Hannibal Sehested. Under krigen kom en varig norsk hærordning på plass.

Danmark-Norge tapte. Ved freden i Brömsebro i 1645 måtte Norge avstå Jemtland og Herjedalen til Sverige. Krigen bidro til at Sverige overtok den dominerende militære stillingen i Norden.

Tidslinje: Christian IV og Norge

1. 1577
   Christian blir født på Frederiksborg slott.
2. 1588
   Blir konge; en formynderregjering styrer på hans vegne.
3. 1596
   Overtar regjeringsansvaret og blir kronet.
4. 1599
   Seiler til Finnmark og Kolahalvøya.
5. 1604
   Christian IVs Norske Lov settes i kraft.
6. 1611–1613
   Kalmarkrigen mot Sverige.
7. 1623
   Statlig sølvgruvedrift starter i Sandsvær.
8. 1624
   Grunnlegger Kongsberg og flytter Oslo til Christiania.
9. 1625–1629
   Deltar i trettiårskrigen.
10. 1641
    Grunnlegger Kristiansand.
11. 1643–1645
    Ny krig mot Sverige; Norge mister Jemtland og Herjedalen.
12. 1648
    Dør på Rosenborg slott; Frederik III etterfølger ham.

Ettermælet: synlige byanlegg, tunge byrder

Christian IV etterlot seg byplaner, bergverk og et sterkere statsapparat. Samtidig betydde politikken økte skatter, militærtjeneste og større overføring av norske ressurser til København. De varige anleggene er derfor bare én side av kongetiden.

Han var ikke en eneveldig konge. Riksrådet begrenset handlingsrommet hans, selv om han ønsket å styre mer på egen hånd. Eneveldet ble innført i 1660, under sønnen Frederik III, tolv år etter Christian IVs død.