Tordenskjold var sjøoffiseren Peter Wessel fra Trondheim, kjent for seieren ved Dynekilen 8. juli 1716. Angrepet rammet forsyningene til Karl XIIs hær og bidro avgjørende til at svenskekongen oppga felttoget i Norge. Tordenskjold ble viseadmiral, men døde bare 30 år gammel i en duell i 1720.
Hvem var Tordenskjold?
Peter Wessel ble født i Trondheim i 1690 som sønn av kjøpmannen og skipsrederen Jan Wessel og Maren Schøller. Familien eide Ringve, der han tilbrakte deler av barndommen. Han kom til København i 1704 og forsøkte å få plass i marinens kadettutdanning.
Før han slapp inn, skaffet han seg erfaring til sjøs. I 1706 tok han hyre på slaveskipet «Christianus Quintus», som fraktet slavebundne mennesker fra Vest-Afrika til St. Thomas. Den tidlige karrieren hans var dermed også knyttet til den dansk-norske slavehandelen over Atlanterhavet.
Wessel ble tatt opp i sjøkadettkompaniet i 1709, mens han var på reise til India, men begynte først på undervisningen etter hjemkomsten i 1710. Året etter ble han underløytnant og fikk snart kommando over et lite krigsfartøy. Med fregatten «Løvendals Galley» gjorde han seg deretter bemerket langs svenskekysten ved å ta fiendtlige skip og opptre dristig.
Fra Wessel til Tordenskiold
I 1716 ble Wessel adlet av Frederik IV og fikk navnet Tordenskiold. Adlingen gjorde ham til medlem av adelen, en samfunnsgruppe med særskilt juridisk status. Karrieren hans viser hvordan kongelig gunst kunne gi rask fremgang under eneveldet.
Myte: Han het Peter Wessel Tordenskiold hele livet.
Fakta: Han het Peter Wessel før adlingen i 1716 og deretter Peter Tordenskiold. Kombinasjonen Peter Wessel Tordenskiold ble vanlig på 1800-tallet, men var ikke en navneform han selv brukte. Tordenskjold er en annen skrivemåte av adelsnavnet.
Den store nordiske krig og angrepet på Norge
Den store nordiske krigen varte fra 1700 til 1721. Sverige kjempet mot blant andre Russland, Danmark-Norge og Sachsen-Polen. Motstanderne ville svekke Sveriges sterke stilling i Nord-Europa og rundt Østersjøen.
Danmark-Norge måtte trekke seg ut allerede i 1700, men gikk inn i krigen igjen i 1709. Denne siste delen av den dansk-norske krigsdeltakelsen varte til 1720 og kalles elleveårskrigen. Norge var da del av den dansk-norske staten, i perioden som gjerne kalles dansketiden.
Våren 1716 angrep Karl XII Norge. Svenskene inntok Christiania, men klarte ikke å erobre Akershus festning. Senere ble området ved Halden og Svinesund sentralt i felttoget.
For å føre krigen videre trengte svenskene forsyninger og tungt artilleri, altså kanoner og tilhørende utstyr. Sjøtransporten var derfor ikke et sidefelt i krigen: Den var avgjørende for hva hæren kunne gjøre på land.
Slaget ved Dynekilen 8. juli 1716
Dynekilen er en liten fjord i Bohuslän i Sverige, omtrent 7 kilometer nord for Strömstad. Her lå svenske transport- og krigsfartøy med materiell til Karl XIIs hær. Tordenskjold førte sju fartøy inn i fjorden og angrep 8. juli 1716.
Den svenske styrken besto av omkring 30 fartøy: Store norske leksikon oppgir 29, mens det danske leksikonet Lex bruker ca. 30. Antallet alene sier likevel lite om styrkeforholdet. Tordenskjolds fartøy hadde samlet større ildkraft enn de svenske.
Ved slaget ved Dynekilen var de dansk-norske stykkprammene viktige. Dette var forholdsvis flatbunnede fartøy som kunne bære tunge kanoner og operere på grunt vann. De bidro til å slå ut svensk motstand både på sjøen og fra et kanonbatteri på land.
Etter flere timers kamp måtte svenskene overgi seg eller forlate fartøyene. Noen skip ble satt i brann av egne mannskaper for å hindre at de ble tatt. Dansk-norske sjøfolk sikret andre skip og slepte dem ut under beskytning fra land; først morgenen 9. juli var de ute i åpent farvann.
De dansk-norske tapene var 19 falne og 57 sårede. Svenske tap er ikke sikkert kjent. Forsyningstapet bidro avgjørende til at Karl XII ga ordre om retrett dagen etter slaget.
Nederlag, nytt felttog og seier ved Marstrand
Etter Dynekilen ble Tordenskjold kommandør og senere sjef for den norske eskadren, en samlet gruppe krigsfartøy. Men seieren ble ikke fulgt av bare fremgang. I 1717 mislyktes angrepene mot Göteborg og Strömstad.
Ved Strömstad ble han såret, og samme år mistet han kommandoen over eskadren. En granskning frikjente ham etter angrepet, men konflikter og samarbeidsproblemer hadde svekket stillingen hans. Den dristige handlemåten kunne gi store resultater, men skapte også vanskeligheter i forholdet til andre offiserer.
Karl XII angrep Norge på nytt i 1718. Denne gangen endte felttoget med at kongen ble skutt under beleiringen av Fredriksten festning. Tordenskjold brakte nyheten til Frederik IV i København og ble utnevnt til kontreadmiral.
I juli 1719 erobret han Marstrand og festningen Karlsten på svenskekysten. Seieren ga ham graden viseadmiral. Men en av de mest kjente fortellingene om hvordan han vant, må skilles fra den dokumenterte erobringen.
Myte: Tordenskjold fikk sikkert svenskene til å overgi seg ved å la de samme soldatene marsjere rundt i byen flere ganger.
Fakta: Dette er en populær, men tvilsom anekdote, ikke et sikkert dokumentert hendelsesforløp. Den har gitt opphav til uttrykket «Tordenskjolds soldater», om en liten gruppe som stadig dukker opp og virker større enn den er. Skillet mellom fortelling og dokumentasjon er et spørsmål om kildekritikk.
Duellen og døden i 1720
Danmark-Norge sluttet fred med Sverige i 1720, ett år før den store nordiske krigen som helhet tok slutt. Tordenskjold reiste deretter gjennom tyske områder. Under et selskap i Hannover kom han i en voldelig konflikt med den livlandske obersten Jacob Axel Staël von Holstein, som utfordret ham til duell.
Duellen i Gleidingen 12. november 1720 kostet Tordenskjold livet. Han ble rammet av et dødelig kårdestøt og døde kort etter, 30 år gammel. Flere omstendigheter rundt kampen er uklare, blant annet om den foregikk på like vilkår.
Liket ble ført til København, og han ble gravlagt i Holmens kirke. Den korte karrieren hadde allerede gjort ham berømt. Etter døden vokste fortellingene videre, slik at sjøoffiseren Peter Wessel og sagnfiguren Tordenskjold ofte ble vanskelige å skille.
Tidslinje: Tordenskjolds liv
- 1690Peter Wessel blir født i Trondheim.
- 1704Kommer til København.
- 1709–1711Tas opp som sjøkadett i 1709, begynner på undervisningen i 1710 og blir underløytnant i 1711.
- 1716Adles med navnet Tordenskiold og vinner ved Dynekilen 8. juli.
- 1717Mislykkede angrep mot Göteborg og Strömstad; mister eskadrekommandoen.
- 1718Karl XII faller ved Fredriksten. Tordenskjold blir kontreadmiral.
- 1719Erobrer Marstrand og Karlsten og blir viseadmiral.
- 1720Danmark-Norge slutter fred. Tordenskjold dør i duell 12. november.
Vanlige spørsmål
Var Tordenskjold norsk eller dansk?
Han var født og oppvokst i Trondheim, men tjenestegjorde i den felles dansk-norske flåten. Han var derfor norsk av fødsel og sjøoffiser for Danmark-Norge.
Hvor er Dynekilen?
Dynekilen ligger i Bohuslän på Sveriges vestkyst, omtrent 7 kilometer nord for Strömstad og nær grensen til Norge.
Hvorfor var seieren ved Dynekilen viktig?
Svenskene mistet fartøy og krigsmateriell som Karl XIIs hær trengte i Norge. Nederlaget bidro avgjørende til at kongen oppga felttoget i 1716.
Hva døde Tordenskjold av?
Han døde av et kårdestøt i en duell med oberst Jacob Axel Staël von Holstein 12. november 1720. Duellen fant sted i Gleidingen, i dagens Tyskland.
Når sluttet Peter Wessel å hete Wessel?
Han fikk adelsnavnet Tordenskiold da han ble adlet i 1716, 25 år gammel.
Kilder
- Store norske leksikon: Peter Tordenskiold
- Store norske leksikon: Slaget ved Dynekilen
- Store norske leksikon: Den store nordiske krigen
- Store norske leksikon: Tordenskiolds soldater
- Lex: Peter Wessel Tordenskiold
- Dansk Biografisk Leksikon: Peter Tordenskiold
- Lex: Dynekilen
- Ringve Musikkmuseum: Peter Wessel Tordenskiold
- Ringve Musikkmuseum: 1716 – Dynekilen
- Ringve Musikkmuseum: 1716–1718 – Norske nederlag
- Ringve Musikkmuseum: Peter Wessels liv (1690–1720)
Faktaene er sist kontrollert 2. oktober 2026.