Fredriksten festning: historien og Karl XIIs død

Fredriksten festning i Halden ble påbegynt i 1661 for å forsvare den nye grensen mot Sverige. Festningen ble aldri erobret i kamp, men er særlig kjent for beleiringen i 1718, da den svenske kongen Karl XII ble skutt og drept utenfor murene. I dag er området et fredet kulturminne med museum, turstier og utsikt over byen.

Hvorfor ble Fredriksten festning bygget?

Da Norge mistet Bohuslän og Bohus festning til Sverige ved freden i Roskilde i 1658, ble Halden liggende ved en ny og utsatt grense. Danmark-Norge trengte et forsvarsanlegg som kunne stanse svenske styrker på vei inn mot Østlandet.

Det fantes allerede befestninger ved Halden. Svenskene angrep området i 1658, 1659 og 1660, uten å lykkes med å bryte ned forsvaret. Angrepene viste likevel at provisoriske forsvarsverk måtte erstattes av en permanent festning.

Byggingen av Fredriksten startet i 1661, og festningen fikk navn etter kong Frederik III. Den ble reist i dansketiden, da Norge og Danmark hadde felles konge. Byggestarten kom også like etter innføringen av eneveldet, som samlet makten hos kongen.

En festning med flere forsvarslinjer

Fredriksten var mer enn én sammenhengende mur. Hovedfestningen ble supplert med framskutte fort, blant annet Gyldenløve, Stortårnet og Overberget. De skulle gjøre det vanskelig for en fiende å komme nær nok til å angripe hovedanlegget.

Det kuperte terrenget var en fordel for forsvarerne. Angriperne måtte flytte tunge kanoner og forsyninger gjennom vanskelig landskap, samtidig som de kunne bli beskutt fra høydene.

1716: Byen brant, men festningen holdt stand

Natt til 4. juli 1716 angrep Karl XII Fredrikshald, som Halden het på denne tiden. Angrepet var en del av den store nordiske krigen, der Sverige og Danmark-Norge sto på hver sin side. Svenskene tok seg inn i byen, men klarte ikke å erobre Fredriksten.

Byens innbyggere satte fyr på bebyggelsen for å gjøre den ubrukelig for svenskene. Forsvarerne hadde trukket seg tilbake til festningen, mens brannen fratok angriperne fotfestet nedenfor murene. Det er brenningen av Fredrikshald i 1716 det siktes til i fjerde vers av «Ja, vi elsker».

Noen dager senere, 8. juli, angrep Tordenskjold den svenske transportflåten i Dynekilen. Angrepet kan ha framskyndet tilbaketrekningen som Karl XII allerede forberedte. Den svenske hæren marsjerte tilbake over grensen dagen etter.

1718: Beleiringen som endte med kongens død

Høsten 1718 kom Karl XII tilbake. Denne gangen skulle grensefestningene nedkjempes før større operasjoner videre inn i Norge. Ved Fredriksten erstattet svenskene det raske overraskelsesangrepet fra 1716 med en systematisk beleiring: De omringet anlegget, førte fram artilleri og gravde beskyttede løpegraver mot forsvarerne.

Kommandanten på Fredriksten var oberstløytnant Barthold Nicolai Landsberg. Festningen hadde lagre som gjorde det mulig å holde ut lenge. Svenskene måtte først ta det framskutte fortet Gyldenløve for å komme videre mot hovedfestningen.

Etter at kanonene hadde skutt en bresje, et hull i muren, ble Gyldenløve erobret 8. desember 1718. Deretter fortsatte svenskene å grave seg nærmere hovedanlegget.

Om kvelden 11. desember var Karl XII framme ved løpegravene for å følge arbeidet. Han løftet hodet over kanten og ble truffet av et prosjektil som gikk gjennom hodet og drepte ham. Dagen etter besluttet den svenske hærledelsen å oppgi beleiringen og trekke seg tilbake.

Hvorfor oppgis både 30. november og 11. desember?

Datoene viser til samme kveld. Sverige brukte den julianske kalenderen, der dødsdatoen var 30. november 1718. Etter den gregorianske kalenderen, som brukes i Norge i dag, var datoen 11. desember 1718.

Hvem skjøt Karl XII?

Ingen bestemt skytter er identifisert. Forklaringene har særlig dreid seg om to muligheter: et prosjektil fra de norske forsvarerne eller et attentat fra svensk side. At kongen ble drept av et skudd, er sikkert; våpenet og hvem som avfyrte det, er ikke endelig fastslått.

En studie publisert i PNAS Nexus i 2022, ledet av Juho-Antti Junno, undersøkte skadene gjennom skyteforsøk mot kunstige hodeskaller og forsøk med filt som etterlignet kongens hatt. Forskerne vurderte en jernkule fra kardesk som en sannsynlig forklaring. Kardesk er kanonammunisjon som sprer flere mindre prosjektiler.

Resultatene talte mot en vanlig muskettkule av bly og støttet en forklaring med ild fra forsvarerne. Studien kunne likevel ikke bekrefte prosjektilets nøyaktige materiale og størrelse, og etterlyste flere forsøk. Den identifiserte verken en bestemt kanon eller en skytter.

1814 og 1905: Fra grensevern til minnesmerke

Under krigen i 1814 ble Fredriksten igjen beleiret av svenskene. Festningen ble ikke beseiret, men ble overlevert til svenske tropper i samsvar med Mossekonvensjonen. Dermed må «aldri erobret i kamp» ikke forveksles med «aldri under svensk kontroll».

Da Norge gikk inn i unionen med Sverige, endret festningens strategiske betydning seg. Mot slutten av unionstiden ble den likevel modernisert med nytt skyts. Etter unionsoppløsningen i 1905 førte Karlstadavtalen til at Fredriksten ble nedlagt som krigsfestning og de moderne kanonene fjernet.

Forsvaret brukte senere anlegget blant annet til utdanning, fram til 2005. Hele det store festningsanlegget ble fredet i 2014.

Tidslinje for Fredriksten

1. 1658
   Norge mister Bohuslän og Bohus festning til Sverige.
2. 1658–1660
   Svenske angrep mot Halden og de eldre forsvarsverkene.
3. 1661
   Byggingen av Fredriksten starter.
4. 4. juli 1716
   Svensk angrep; byen brennes, festningen holder stand.
5. 8. desember 1718
   Svenskene erobrer utefortet Gyldenløve.
6. 11. desember 1718
   Karl XII blir drept utenfor hovedfestningen.
7. 1814
   Festningen beleires og overleveres etter Mossekonvensjonen.
8. 1905
   Fredriksten nedlegges som krigsfestning.
9. 2005
   Den militære bruken avvikles.
10. 2014
    Festningsanlegget fredes.

Besøke Fredriksten festning i Halden

Festningsområdet er åpent hele døgnet og har gratis inngang. Besøksadressen er Generalveien 6, 1776 Halden. Museer, gallerier og arrangementer har egne åpningstider og eventuelle billetter.

Uteområdet har turstier og utsiktspunkter. En tur mellom hovedfestningen og de framskutte fortene gjør det lettere å forstå hvordan terrenget inngikk i forsvaret.

Inne på festningen ligger Halden museum – Fredriksten, som er en del av Østfoldmuseene. Utstillingen «Det store fallet» og utendørsutstillingen «Karl XIIs sti» handler om svenskekongens siste angrep. Kontroller museets åpningstider og billettpriser før besøket; fri adgang til festningsområdet betyr ikke at museumsbygningene alltid er åpne.

Fredningen krever hensyn til murverk, bygninger og monumenter. Forsvarsbygg opplyser også at det er helårs båndtvang for hunder og forbud mot grilling og bål, inkludert engangsgriller.