Roald Amundsen: Sydpolen, Nordvestpassasjen og forsvinningen

Roald Amundsen ledet den første ekspedisjonen som nådde Sydpolen, 14. desember 1911. Han hadde tidligere seilt gjennom Nordvestpassasjen med Gjøa og fløy over Nordpolen med luftskipet Norge i 1926. Den 18. juni 1928 forsvant han under et redningsoppdrag i Arktis; det nøyaktige hendelsesforløpet er fortsatt ukjent.

Fra sjømann til polfarer

Roald Amundsen ble født 16. juli 1872 i Borge i Østfold. Han begynte på medisinstudier, men valgte etter hvert sjølivet og polarforskningen. I 1897–1899 deltok han som styrmann på den belgiske antarktisekspedisjonen med Belgica.

Ekspedisjonen ga ham erfaring med en lang overvintring i polarisen. Senere kombinerte han sjømannskap med hundekjøring, skiferdigheter og nøye tilpasset utstyr. Resultatene gjorde ham til en sentral skikkelse i Norges nasjonsbygging og polarhistorie, men ferdene var avhengige av både mannskapene og kunnskap fra mennesker som levde i Arktis.

Gjøa gjennom Nordvestpassasjen

Nordvestpassasjen er sjøveien mellom Atlanterhavet og Stillehavet gjennom øyområdene nord for det kanadiske fastlandet. Is, grunne farvann og korte seilingssesonger hadde gjort gjennomfarten vanskelig. Amundsen valgte den lille seilskuten Gjøa, som kunne ta seg gjennom farvann større skip ikke kom inn i.

Den 16. juni 1903 seilte Gjøa ut Oslofjorden med Amundsen og seks andre om bord. Ekspedisjonen skulle både finne en vei gjennom passasjen og undersøke den magnetiske nordpolen. Denne er knyttet til jordens magnetfelt og er ikke det samme som den geografiske Nordpolen, der jordens rotasjonsakse møter overflaten.

På sørsiden av King William Island etablerte ekspedisjonen basen Gjøahavn. Der ble den liggende i nesten to år mens mannskapet gjennomførte målinger og gjorde seg kjent med området. Amundsen lærte av inuittene, blant annet om klær og ferdsel i kulde.

Gjøa fortsatte vestover i 1905, men måtte overvintre enda en gang. Gustav Juel Wiik døde under denne siste overvintringen. I august 1906 nådde skipet Nome i Alaska: Amundsens ekspedisjon hadde gjennomført den første seilasen gjennom hele Nordvestpassasjen med ett og samme skip.

Fram skiftet mål fra Nordpolen til Sydpolen

Amundsens neste store plan var en ferd over Polhavet med Fram, skipet Fridtjof Nansen tidligere hadde brukt. Men da amerikanerne Frederick Cook og Robert Peary hevdet å ha nådd Nordpolen, endret Amundsen målet. Påstandene deres ble senere omstridt, men i 1909 truet de muligheten hans til å bli først.

Han bestemte seg i hemmelighet for å dra til Antarktis. Først på Madeira i september 1910 fortalte han hele mannskapet at Fram skulle sørover. Dermed gikk han inn i et kappløp med briten Robert Falcon Scott, som allerede hadde organisert sin egen sydpolekspedisjon.

I januar 1911 ankom Fram Hvalbukta ved Rossbarrieren, en stor, flytende isbrem. Der bygde landgruppen basen Framheim. Før den antarktiske vinteren satte inn, la mennene ut matlagre langs den første delen av ruten. Gjennom vinteren forbedret de utstyret, reduserte vekten på sledene og pakket proviant til sledeferden.

Sydpolen 14. desember 1911

Et første forsøk i september måtte avbrytes på grunn av sterk kulde. I oktober startet gruppen som skulle nå polpunktet: Amundsen, Olav Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting. De brukte ski og hundesleder og tok seg opp til polarplatået gjennom Axel Heiberg-breen.

Den 14. desember 1911 nådde de fem Sydpolen som de første menneskene. De brukte flere dager på observasjoner for å bestemme posisjonen så nøyaktig som mulig. Før hjemreisen satte de opp teltet Polheim og etterlot brev til kong Haakon VII og Scott.

Alle fem kom tilbake til Framheim 26. januar 1912. Sledeferden hadde vart i 99 dager og omfattet ca. 3 000 km. Gruppen vendte tilbake med to sleder og elleve hunder.

Hva skjedde med hundene?

Hundene var både trekkdyr og en planlagt matreserve. Da gruppen kom opp på platået, ble 24 hunder avlivet, og kjøttet ble brukt som mat til mennesker og gjenværende hunder. Elleve hunder fullførte sledeferden tilbake til Framheim; det betyr ikke at alle hundene som ble borte underveis, ble spist.

Amundsen og Scott: 34 dager mellom dem

Scott og hans fire følgesvenner nådde Sydpolen 17. januar 1912, 34 dager etter Amundsens gruppe. Der fant de det norske flagget og teltet. Alle fem britene omkom på hjemveien.

Amundsens gjennomføring bygde på effektiv hundekjøring, lett utstyr og godt merkede matlagre. Basen hans lå også nærmere polpunktet enn Scotts. Det gir likevel et for enkelt bilde å forklare britenes tap bare med valg av trekkdyr: Scott hadde både hunder, ponnier og motorsleder, mens mennene selv trakk sledene på den siste delen av ferden.

Scott tok med seg Amundsens brev til kong Haakon VII. Brevet ble funnet i Scotts siste leir i november 1912 og nådde kongen i mai 1913. I 1973 overlot kong Olav V brevet med tilhørende dokumenter til Universitetsbiblioteket.

Luftskipet Norge over Nordpolen i 1926

Etter Sydpolen vendte Amundsen oppmerksomheten nordover igjen. Maud-ekspedisjonen, som startet i 1918, skulle undersøke Polhavet, men oppnådde ikke den planlagte driften gjennom polarisen. Amundsen satset etter hvert på luftfart som en raskere måte å utforske Arktis på.

I 1926 samarbeidet han med amerikaneren Lincoln Ellsworth og den italienske luftskipskonstruktøren Umberto Nobile. Luftskipet Norge fløy fra Ny-Ålesund 11. mai og passerte Nordpolen 12. mai, før ferden fortsatte til Alaska.

Overflygningen regnes som den første sikkert dokumenterte ferden til den geografiske Nordpolen. Tidligere påstander fra Cook, Peary og flygeren Richard Byrd er omstridt. Amundsen og Wisting hadde dermed vært både på Sydpolen og over Nordpolen.

Forsvinningen med Latham i 1928

Forholdet mellom Amundsen og Nobile ble dårlig etter Norge-ekspedisjonen. Likevel meldte Amundsen seg til redningsarbeidet da Nobiles luftskip Italia havarerte nord for Svalbard i mai 1928.

Den 18. juni tok den franske flybåten Latham 47.02 av fra Tromsø med kurs for Ny-Ålesund. Om bord var Amundsen, den norske flygeren Leif Dietrichson og fire franske besetningsmedlemmer. Flyet kom aldri fram, og alle seks regnes som omkommet.

18. juni 1928 brukes som Amundsens dødsdato, men det er ikke fastslått nøyaktig hvor, når eller hvordan han døde. Et havari i havet nær Bjørnøya er en mulig forklaring. Identifiserte vrakrester omfatter en flottør og to bensintanker, men hovedvraket er ikke funnet.

Amundsens liv i korte trekk

1. 1872
   Født 16. juli i Borge i Østfold.
2. 1897–1899
   Deltar på Belgica-ekspedisjonen til Antarktis.
3. 1903
   Gjøa seiler fra Norge mot Nordvestpassasjen.
4. 1906
   Gjøa når Nome etter gjennomfarten.
5. 1910
   Fram drar sørover mot Antarktis.
6. 1911
   Når Sydpolen 14. desember med fire følgesvenner.
7. 1912
   Polgruppen kommer tilbake til Framheim 26. januar.
8. 1918
   Maud-ekspedisjonen starter.
9. 1926
   Luftskipet Norge passerer Nordpolen 12. mai.
10. 1928
    Forsvinner med Latham 18. juni.

En polarbragd for det selvstendige Norge

Gjøa forlot et Norge som fortsatt var i union med Sverige, og kom fram etter unionsoppløsningen i 1905. Sydpolferden fikk stor symbolsk betydning for den unge, selvstendige staten. Flagget på polpunktet og navnet Kong Haakon VIIs Vidde knyttet bragden til landet og kong Haakon VII.

Ekspedisjonene satte norske navn på kartet og styrket forestillingen om Norge som polarnasjon. Samtidig viser mannskapslistene, inuittenes bidrag og samarbeidet om luftskipet Norge at resultatene ikke var én manns verk.