Hvorfor feirer vi 17. mai? Historien bak nasjonaldagen

Vi feirer 17. mai fordi Norges grunnlov er datert 17. mai 1814, dagen da Christian Frederik også ble valgt til norsk konge på Eidsvoll. Feiringen vokste fram som et forsvar for Grunnloven og norsk selvstyre, før barnetogene gjorde dagen til en folkefest med barna i sentrum.

Hva skjedde på Eidsvoll 17. mai 1814?

Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok Grunnloven enstemmig 16. mai 1814. Dagen etter ble den datert og undertegnet av presidentskapet, altså forsamlingens ledelse. Samme dag valgte representantene Christian Frederik til Norges konge.

Det er derfor 17. mai, ikke 16. mai, som ble grunnlovsdagen. Grunnloven ga Norge egne politiske institusjoner og satte grenser for kongens makt.

Hvorfor ble feiringen en politisk kamp?

Ved Kieltraktaten i januar 1814 måtte den danske kongen avstå Norge til den svenske kongen. Selvstendighetsforsøket på Eidsvoll ble fulgt av en kort krig mot Sverige. Mossekonvensjonen i august åpnet for å bevare Grunnloven, med endringer som gjorde unionen mulig.

Norge beholdt dermed stor grad av selvstyre, selv om landene fikk felles konge. Under unionen med Sverige ble 17. mai en anledning til å vise tilslutning til den norske Grunnloven.

Karl Johan mislikte markeringene. Han forbandt datoen med valget av Christian Frederik og oppfattet feiringen som en provokasjon mot unionen. I 1828 kunngjorde han et forbud mot å markere dagen.

Torgslaget 1829: soldater mot folkemengden

17. mai 1829 samlet folk seg ved havnen i Christiania, dagens Oslo, da dampskipet «Constitutionen» kom inn. Ankomsten ble møtt med sang og hurrarop. Senere samlet en folkemengde seg på Stortorget og i gatene rundt.

Da folk ikke gikk hjem, satte myndighetene inn kavaleri og infanteri – soldater til hest og til fots. Under Torgslaget ble rundt 30 personer skadet, men ingen drept. Soldatene hadde skarp ammunisjon, men løsnet ikke skudd; de brukte blant annet flatsiden av sablene og geværkolber.

Det var norske soldater som gjennomførte aksjonen. Initiativet kom fra norske myndigheter i byen, med godkjenning fra den svenske stattholderen Baltzar von Platen, kongens representant i Norge. Hendelsen var altså ikke et slag mellom norske demonstranter og en svensk hær.

Inngripen vakte sterke reaksjoner. Forsøket på å stanse markeringen bidro i stedet til større oppslutning om grunnlovsdagen.

Wergeland gjorde Grunnloven til en folkesak

Henrik Wergeland var til stede under Torgslaget og ble utsatt for et sabelrapp. Senere samme år behandlet han hendelsene i farsen «Phantasmer», et satirisk skuespill.

Hans viktigste bidrag til 17. mai var likevel arbeidet med å spre kunnskap om Grunnloven. Gjennom dikt og taler knyttet han feiringen til rettigheter, frihet og deltakelse, ikke bare til en dato i et dokument.

17. mai 1833 talte Wergeland ved avdukingen av Krohgstøtten i Christiania. Monumentet hedret Christian Krohg, som hadde ledet Stortingets motstand mot Karl Johans forslag om å styrke kongemakten. Dermed ble markeringen også en hyllest til forsvaret av Grunnloven.

Hva var spesielt med feiringen i 1836?

Stortinget hadde allerede markert dagen offisielt i 1833. I 1836 holdt det en 17. mai-fest som gjerne regnes som et gjennombrudd for dagen som etablert nasjonaldag. Det betyr ikke at feiringen begynte dette året.

Etter Karl Johans død i 1844 ble det friere å markere dagen, og borgertog og offentlige taler ble vanligere. Feiringen fikk en stadig bredere plass i den norske nasjonsbyggingen.

Når begynte barnetogene?

To årstall må skilles fra hverandre: I 1869 arrangerte skolebestyrer Peter Qvam et tog med elever fra sin egen skole i Christiania. I 1870 kom det et barnetog med elever fra flere skoler, på initiativ fra Bjørnstjerne Bjørnson. Dette toget gikk til Slottet, der deltakerne sang Kongesangen.

De første togene besto bare av gutter. I 1889 kom jenter fra Ragna Nielsens skole med i hovedstadens barnetog. Skikken spredte seg, og barnetogene ble et hovedinnslag i feiringen.

At skolebarna fikk en så synlig rolle, er en viktig grunn til at 17. mai omtales som barnas dag. I 1906 begynte kong Haakon VII og dronning Maud tradisjonen med å hilse barnetoget fra slottsbalkongen. Barnetoget var da allerede flere tiår gammelt.

17. mai under krigen og i 1945

Under okkupasjonen av Norge ble 17. mai-tog forbudt, og det var også forbudt å bruke norske flaggfarger på klærne. Symbolene som var knyttet til nasjonaldagen, fikk dermed en tydelig forbindelse til motstand og ønsket om frihet.

Frigjøringen 8. mai 1945 kom bare ni dager før nasjonaldagen. Nå kunne flaggene og togene igjen fylle gatene.

Kronprins Olav kom hjem 13. mai og hilste fra slottsbalkongen 17. mai. Kong Haakon var ennå ikke tilbake; han kom hjem 7. juni. Feiringen i 1945 markerte derfor både Grunnloven og den gjenvunne friheten etter fem års okkupasjon.

Tidslinje: fra grunnlovsdag til barnetog

1. 16. mai 1814
   Riksforsamlingen vedtar Grunnloven.
2. 17. mai 1814
   Grunnloven dateres; Christian Frederik velges til konge.
3. 1828
   Karl Johan kunngjør forbud mot feiring.
4. 1829
   Torgslaget i Christiania: rundt 30 skadet, ingen drept.
5. 1833
   Wergeland taler ved Krohgstøtten; Stortinget markerer dagen offisielt.
6. 1836
   Stortingets fest styrker dagen som nasjonaldag.
7. 1869
   Peter Qvam arrangerer tog med egne skoleelever.
8. 1870
   Flere skoler deltar i barnetoget til Slottet.
9. 1889
   Jenter kommer med i hovedstadens barnetog.
10. 1906
    Haakon og Maud begynner tradisjonen på slottsbalkongen.
11. 1945
    Et frigjort Norge feirer; kronprins Olav hilser fra Slottet.