Hanseatene i Bergen: handel, makt og Bryggens historie

Hanseatene var kjøpmenn tilknyttet Hansaen, et handelsnettverk med tyngdepunkt i nordtyske byer. I Bergen organiserte de seg gjennom Det tyske kontor på Bryggen og dominerte handelen med tørrfisk fra Nord-Norge og korn fra Østersjøområdet. Kontoret opphørte i 1754, mens Bryggens historiske bystruktur ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 1979.

Hvem var hanseatene?

Hanseatene forbindes særlig med tyske kjøpmenn, men Hansaen var et nettverk som strakte seg over store deler av Nord-Europa. Kjøpmennene samarbeidet for å beskytte handelen og skaffe seg gunstige rettigheter. Lübeck ble den ledende byen, mens blant andre Hamburg og Bremen var viktige handelssentre.

Hansaforbundet vokste gradvis frem fra sammenslutninger av kjøpmenn til et samarbeid mellom byer. Det hadde derfor ikke ett entydig stiftelsesår. Møtet i Köln i 1367, da byene inngikk et forbund mot den danske kongen Valdemar Atterdag og den norske kongen Håkon VI Magnusson, var en viktig milepæl.

Hansaen var ingen stat. Likevel kunne byene opptre samlet, legge press på konger og bruke militærmakt for å forsvare handelsinteressene sine. I middelalderen ga dette kjøpmennene innflytelse langt utenfor deres egne hjembyer.

Hvorfor kom de til Bergen?

Bergen var allerede et handelssentrum før hanseatene etablerte seg. Byen lå mellom fiskeriområdene i Nord-Norge og markedene lenger sør i Europa. Tyske kjøpmenn kom derfor til en eksisterende handelsplass, ikke til en by de selv grunnla.

Riksantikvaren legger etableringen på Bryggen til 1230-tallet, mens Det Hanseatiske Museum og Store norske leksikon angir 1240-tallet. Etableringen dateres dermed til 1230–1240-årene, snarere enn til ett bestemt år.

Det tyske kontor oppstod omkring midten av 1300-tallet. Svartedauden i 1349 svekket det norske samfunnet, og i tiden etter pesten befestet kjøpmennene stillingen sin. Kontoret samlet dem i en organisasjon som kunne ivareta felles interesser overfor myndighetene og andre handelsfolk.

Tørrfisk mot korn

Kjernen i hanseatenes handel i Bergen var tørrfisk fra Nord-Norge og korn fra Østersjøområdet. Tørrfisk er fisk som konserveres ved tørking. Den holdt seg lenge og egnet seg derfor godt til transport over store avstander.

Europeiske kunder etterspurte fisken blant annet fordi den kunne spises på kristne fastedager, da kjøtt var forbudt. Norge trengte på sin side importert korn. Bergen bandt disse behovene sammen: fisk kom sørover til byen, mens korn og andre varer gikk videre til norske kunder.

Handelen omfattet også tran, øl, jern og tekstiler. Hanseatenes betydning lå derfor ikke bare i én eksportvare, men i forbindelsene mellom norske produsenter og et omfattende europeisk marked.

Handelsmakt var kontroll over begge veier

Det tyske kontors makt bygde på kontroll over både viktige importvarer og markedene for tørrfisken. Kjøpmennene kunne levere korn og salt samtidig som de organiserte videresalget av fisk. Dette ga dem en sterk posisjon overfor norske handelspartnere.

Kontoret hadde en egen ledelse med oldermenn, altså valgte ledere, og et råd. Det var dermed mer enn en samling lagerhus: organisasjonen samordnet kjøpmennenes interesser og regulerte virksomheten deres. Handelsdominansen betydde likevel ikke at hanseatene styrte hele Bergen eller Norge.

Livet på Bryggen

Bryggegårdene kombinerte handel, lagring og bolig. De lange husrekkene strakte seg innover fra sjøen, med smale passasjer mellom dem. Plasseringen gjorde det mulig å flytte varer mellom skipene, lagrene og handelsrommene.

Kjøpmennene dannet et eget miljø med tysk språk og interne regler. Kontoret hadde en domstol for innbyrdes saker og førte egne protokoller. Samtidig var kontakten med resten av Bergen preget av både samarbeid, konkurranse og konflikter.

Schøtstuene var forsamlingsrom der mennene spiste, holdt møter og samlet seg etter arbeidsdagen. Av hensyn til brannfaren var åpen ild begrenset til schøtstuene og ildhusene, der maten kunne tilberedes. Handelsrommene var derfor kalde sammenlignet med de oppvarmede fellesrommene.

Unge menn kunne komme til Bergen som tenåringer og arbeide seg opp i handelssystemet. De fikk ikke gifte seg så lenge de var knyttet til kontoret i Bergen. Mariakirken fikk egne tyske prester og var i flere hundre år regnet som tyskernes kirke.

Hvorfor mistet hanseatene makten?

Fra slutten av middelalderen møtte Hansaen sterkere konkurranse, blant annet fra nederlandske kjøpmenn. Samtidig ønsket kongemaktene større kontroll over handelen. Ulike interesser mellom hansabyene gjorde også samarbeidet svakere.

I Bergen avtok kontorets innflytelse gradvis etter reformasjonen i 1537. Norske borgere fikk økende adgang til handelen med Nord-Norge. Kontoret fortsatte likevel langt inn i dansketiden, selv etter at Hansaforbundet hadde mistet sin tidligere betydning.

I 1754 opphørte Det tyske kontor, og Det norske kontor overtok. Dette var ikke slutten på handelen på Bryggen. Enkelte handelsgårder var fortsatt i tysk eie, og kjøpmenn som ble værende, kunne ta bergensk borgerskap og stifte familie.

Bryggens historie i korte trekk

1. 1230–1240-årene
   Tyske kjøpmenn etablerer seg på Bryggen.
2. Ca. 1350–1360
   Det tyske kontor organiseres i Bergen.
3. 1367
   Hansabyene inngår et viktig forbund på møtet i Köln.
4. 1537
   Reformasjonen innledes i Norge; kontorets innflytelse avtar etter hvert.
5. 1702
   En stor bybrann ødelegger Bryggens bebyggelse, som blir gjenreist.
6. 1754
   Det tyske kontor opphører, og Det norske kontor overtar.
7. 1955
   En storbrann følges av omfattende arkeologiske undersøkelser.
8. 1979
   Bryggen innskrives på UNESCOs verdensarvliste.

Fra Tyskebryggen til verdensarv

Navnet Tyskebryggen viser til den lange tyske tilstedeværelsen. Det brukes fortsatt om den historiske bebyggelsen, selv om Bryggen er dagens navn. Handelsmiljøet satte varige spor både i byen og i forbindelsene mellom Bergen og Nord-Norge.

Trebygningene ble rammet av gjentatte branner. Etter storbrannen i 1702 ble de gjenreist med den eldre strukturen som utgangspunkt. Etter senere branner og riving står bare en del av det tidligere området igjen; Riksantikvaren oppgir 65 fredete bygninger.

Bryggen ble verdensarv i 1979 fordi området bevarer et særegent handelsmiljø og viser hvordan hanseatiske kjøpmenn bodde og arbeidet. Verdien ligger ikke bare i fasadene mot Vågen. Lagrene, forsamlingsrommene og de trange passasjene gjør selve organiseringen av handelen synlig.