17 mai bilder: Historie, tradisjoner og hvor du finner dem
De fleste av oss har et 17. mai-bilde et sted: barn i bunad, flagg i vind og is som smelter raskere enn den rekker å nytes. Men veien fra grunnlovsunderskriften på Eidsvoll i 1814 til dagens stockfoto av barnetoget er lengre enn mange tror. Her får du historien bak nasjonaldagen og oversikten over hvor de beste bildene finnes – fra offisielle arkiver til lisensierte fototjenester.
Grunnlovsdato: 17. mai 1814 · Første offisielle feiring: 1836 · Barnetog i Oslo: 1906
Rask oversikt
- Grunnloven ble undertegnet 17. mai 1814 (Tidia, norsk merkedagstjeneste)
- Stortingets 17. mai-fest i 1836 regnes som nasjonaldagens innstiftelse (Kongehuset, offisiell informasjonskanal)
- Bunad ble vanlig som 17. mai-antrekk først på 1930-tallet (Wikipedia, åpent oppslagsverk)
- Nøyaktig opprinnelse til enkelte 17. mai-tradisjoner er ikke fullt kartlagt
- Hvorfor ME-feiringen har oppstått, er omdiskutert
- Kildene spriker på når feiringen først ble «offisiell»
- Antall pølser solgt rundt 17. mai er basert på estimater, ikke offisiell statistikk
- Tidspunktet for når bunad ble vanlig antrekk er omstridt
- 1836: Stortinget feirer 17. mai for første gang (Kongehuset, offisiell informasjonskanal)
- 1906: barnetoget i Oslo etableres (Kongehuset, offisiell informasjonskanal)
- 2020–2021: unntak fra Slottsbalkongen under pandemien (Kongehuset, offisiell informasjonskanal)
- Søk etter «17 mai bilder» gir alt fra stockfoto til historiske arkivbilder
- Lisensierte bilder er tryggest for kommersiell bruk
- Nye bilder legges ut hvert år av presse, arkiver og privatpersoner
Nøkkelfakta om 17. mai
Én dato, flere lag: Nasjonaldagen favner både politisk historie, bunader og et helt folks forhold til pølser og is.
| Fakta | Detalj |
|---|---|
| Grunnlovsdato | 17. mai 1814 (Wikipedia, åpent oppslagsverk) |
| Votering | 16. mai 1814 – 112 menn stemte enstemmig for grunnloven (Tidia, norsk merkedagstjeneste) |
| Første omtale som «grunnlovsdagen» | 1823 (Wikipedia, åpent oppslagsverk) |
| Første offisielle feiring | 1836 (Kongehuset, offisiell informasjonskanal) |
| Barnetog i Oslo | 1906 (Kongehuset, offisiell informasjonskanal) |
| Bunad vanlig | 1930-tallet (Wikipedia, åpent oppslagsverk) |
| Pølser rundt 17. mai | Anslagsvis 20 millioner (Universitetet i Oslo, historisk forskning) |
Tabellen viser at de sentrale dataene om nasjonaldagen er godt dokumentert, men at detaljene om pølsekonsum og bunadens tidlige historie bygger på anslag.
Hva er Norges nasjonaldag?
17. mai er Norges nasjonaldag og grunnlovsdag. Datoen markerer vedtakelsen av Grunnloven på Eidsvoll i 1814 (Kongehuset, offisiell informasjonskanal). Det er en dag som i dag handler om fellesskap, bunad og barnetog – men grunnlaget er demokratisk.
Norge fikk grunnloven i 1814, men feiringen av den tok først skikkelig av i 1836. Derfor er 17. mai like mye en historie om folkets eierskap som om paragrafene.
Hvilken dato fikk Norge sin egen grunnlov?
Dato: 17. mai 1814 · Sted: Eidsvoll · Votering: 16. mai 1814
Den norske grunnloven ble til i løpet av noen intense vårdager på Eidsvoll. Dagen før undertegningen stemte 112 menn fra hele landet enstemmig for å vedta grunnloven (Wikipedia, åpent oppslagsverk).
Hva skjedde 17. mai 1814?
- 16. mai: 112 menn stemmer enstemmig for grunnloven (Tidia, norsk merkedagstjeneste)
- 17. mai: grunnloven undertegnes på Eidsvoll (Kongehuset, offisiell informasjonskanal)
- 1823: datoen omtales som «grunnlovsdagen» i norske aviser (Wikipedia, åpent oppslagsverk)
Poenget er at 17. mai ikke ble født som en fridag. Den ble født som en juridisk markering – og det tok tid før den ble en folkefest.
Hvorfor feirer vi 17. mai?
Vi feirer 17. mai fordi Grunnloven ble vedtatt denne dagen i 1814. Men svaret på hvorfor feiringen ble så stor, finnes like mye i 1800-tallets nasjonsbygging som i selve grunnlovsteksten. Stortinget feiret 17. mai-fest for første gang i 1836, og dette regnes som innstiftelsen av nasjonaldagen (Kongehuset, offisiell informasjonskanal).
Bildene du finner av 17. mai i dag, er resultatet av en tradisjon som har utviklet seg i over 200 år – ikke av én enkelt hendelse. Nettopp derfor kan stockbilder og historiske arkivbilder fortelle to forskjellige historier.
Hvorfor feire ME 17. mai?
For personer med ME handler 17. mai om å få være med på dagen uten å bli syk av den. Derfor finnes det egne markeringer med lavere støy- og aktivitetsnivå.
ME-feiringen er ikke en offisiell del av grunnlovsdagen, men et supplement som har vokst fram for å inkludere dem som ikke orker barnetog og folkemengder. Opphavet er fortsatt uklart, og tradisjonen varierer mellom byer og lokalmiljøer.
Det betyr at 17. mai er blitt en dag med plass til flere måter å feire på – og det gjenspeiles også i bildene som publiseres hvert år.
Hva var spesielt med 17. mai feiringen i 1836?
1836 var året da 17. mai gikk fra å være en dato i avisene til en nasjonal markering. Stortinget arrangerte da en 17. mai-fest, og denne feiringen regnes som innstiftelsen av nasjonaldagen (Kongehuset, offisiell informasjonskanal).
- 1836: Stortingets fest markerer nasjonaldagens innstiftelse (Kongehuset, offisiell informasjonskanal)
- 1906: Kong Haakon hilser barnetoget fra Slottsbalkongen (Kongehuset, offisiell informasjonskanal)
- 1800-tallets feiring: preget av taler, leker og fyrverkeri (Universitetet i Oslo, historisk forskning)
Det var Stortinget som først markerte dagen, ikke folket. Likevel er det barnetoget – barnas dag – som i dag definerer 17. mai i bilder og minner.
Mønsteret er tydelig: 17. mai startet som politikk, men ble til en folkefest først da barna fikk en plass i toget.
Hva gjorde Henrik Wergeland for 17. mai?
Henrik Wergeland blir ofte trukket fram som en av de viktigste pådriverne for 17. mai-feiringen. Han skrev dikt og sanger og brukte pennen til å løfte grunnlovsdagen fram i offentligheten. Wergelands engasjement er godt dokumentert, blant annet gjennom psevdonymet Siful Sifadda.
Hvem var Siful Sifadda?
- Siful Sifadda var et psevdonym brukt av Henrik Wergeland (Wikipedia, åpent oppslagsverk)
- Psevdonymet ble brukt i satiriske og politiske tekster
Wergeland brukte psevdonymet for å kunne skrive fritt og med humor om politiske emner. Samlet var han med på å gi 17. mai et kulturelt innhold som strakte seg ut over det juridiske.
Hvorfor døde Wergeland?
- Wergeland døde i 1845
- Dødsårsaken beskrives som sykdom etter år med hardt arbeid
Wergeland rakk å sette dype spor etter seg før han døde i 1845, bare få år etter at 1836-feiringen hadde vist at grunnlovsdagen kunne samle folket.
Uten Wergeland ville 17. mai ha hatt grunnloven, men kanskje ikke den folkelige klangen. Det er en påminnelse om at bildene av nasjonaldagen også er bilder av enkeltmennesker som valgte å vie dagen oppmerksomhet.
Hva slags dress på 17. mai?
På 17. mai er bunad det antrekket mange forbinder med dagen, men den ble først vanlig på 1930-tallet (Wikipedia, åpent oppslagsverk). Før det var det vanligere med andre fine klær, og i dag er både dress og pent antrekk fullt akseptert.
Hvem har nasjonaldag 17. mai?
- Norge: nasjonaldagen er 17. mai
- Hele landet: dagen feires fra sør til nord, med lokale innslag
For barn betyr 17. mai ofte fine klær, bunad eller dress. For voksne er valget friere: Hovedregelen er å kle seg pent, ikke nødvendigvis tradisjonelt.
Bunad er blitt symbolet på 17. mai, men dagen fungerer like godt i dress. Det viktigste er at antrekket matcher dagen du ønsker å feire.
Dresskoden er altså enkel: vær pen i tøyet, så er du med på laget. Og skal du fotograferedagen, er bunad og flagg de motivene som gir deg den umiddelbare «17. mai-følelsen».
Tidslinje: Slik ble 17. mai til
- – 112 menn stemmer enstemmig for grunnloven (Tidia, norsk merkedagstjeneste)
- – grunnloven undertegnes på Eidsvoll (Kongehuset, offisiell informasjonskanal)
- – datoen omtales som «grunnlovsdagen» i aviser (Wikipedia, åpent oppslagsverk)
- – Stortinget feirer 17. mai for første gang (Kongehuset, offisiell informasjonskanal)
- – Kong Haakon hilser barnetoget fra Slottsbalkongen (Kongehuset, offisiell informasjonskanal)
Tidslinjen viser at 17. mai har vokst fram gradvis. Derfor er det også feil å se på dagens bilder av bunad og is som «typiske» for hele nasjonaldagens historie.
Bekreftede fakta og det som er uklart
Bekreftede fakta
- Grunnloven undertegnet 17. mai 1814 (Tidia, norsk merkedagstjeneste)
- Stortingets feiring i 1836 regnes som nasjonaldagens innstiftelse (Kongehuset, offisiell informasjonskanal)
- Barnetoget i Oslo ble etablert som tradisjon i 1906 (Kongehuset, offisiell informasjonskanal)
- Bunad ble vanlig på 1930-tallet (Wikipedia, åpent oppslagsverk)
- 17. mai-feiringen var også preget av fest, taler, leker og fyrverkeri (Universitetet i Oslo, historisk forskning)
Hva som er uklart
- Nøyaktig opprinnelse til enkelte 17. mai-tradisjoner
- Hvordan og hvorfor ME-feiringen oppsto
- Hvor mange av de tidligste feiringene som var offisielle
- Hvilke av de eldste bildene som viser faktiske hendelser, og hvilke som er iscenesatt
Det betyr at de fleste sentrale dataene er sikre, men at flere av tradisjonenes detaljer fortsatt er uavklarte.
Stemmer om 17. mai
«17. mai-feiringen har også vært preget av fest, taler, leker for barna og fyrverkeri – ikke bare av tog og bunader.»
Universitetet i Oslo, historisk forskning
«Bjørnstjerne Bjørnson omtales som den som startet tradisjonen med barnetog.»
Sitatene viser at historikere og kulturformidlere har ulike perspektiver på hva som definerer nasjonaldagen.
Kort oppsummert
17. mai er mer enn bunad og flagg. Bak hvert bilde ligger en historie om demokrati, nasjonsbygging og lokale tradisjoner. Den som velger bilder av nasjonaldagen uten å bruke pålitelige kilder, risikerer å fortelle en feil historie om en av Norges viktigste dager.
Relatert lesning
Disse artiklene gir ytterligere kontekst til norske høytider og merkedager.
kongehuset.no, gofjords.com, pixabay.com, norsksonen.com, kongehuset.no, dalanefolkemuseum.no, norsamby.com
Ofte stilte spørsmål
Hvor kan jeg laste ned gratis 17 mai bilder?
Du kan finne gratis bilder på plattformer som Mostphotos, bildeplattform, men sjekk alltid lisensen. Mange bilder krever kreditering eller tillater bare privat bruk.
Er det lov å bruke stockbilder av 17 mai til kommersielle formål?
Ja, hvis lisensen dekker kommersiell bruk. Les vilkårene hos den enkelte plattformen før nedlasting.
Hvilke bilder er mest typiske for 17. mai?
Barnetog, flagg, bunad, pølser og is er typiske motiv. Historisk materiale finnes også i nasjonale arkiver.
Hvordan finner jeg bilder av barnetoget i Oslo?
Søk på «17 mai Oslo» i stockbiblioteker eller i norske avisers bildearkiver.
Kan jeg dele bilder fra VG sin samling?
Nei, ikke uten tillatelse. Avisbilder er beskyttet av opphavsretten.
Hva koster lisensierte 17 mai bilder?
Prisene varierer fra noen titalls kroner for enkeltbilder til abonnementsløsninger hos stockplattformer.
Finnes det historiske bilder av 17. mai feiringen fra 1800-tallet?
Ja, blant annet i Nasjonalbibliotekets samlinger og andre offentlige arkiver.
FAQ-seksjonen oppsummerer de vanligste spørsmålene om tilgang til bilder og lisensiering.
Flere relaterte innlegg
Forslag til middag – norske favoritter, tips og ukemeny
Brun lapskaus på gamlemåten – tradisjonell norsk oppskrift
TV2 Play Kundeservice – Så Får Du Hurtig Hjælp
Snus uten tobakk – lovlighet, risiko og alternativer
Kino Bergen Sentrum: Guide til priser, saler og program
Med Grimm og Gru – handling, rollebesetning og hvor du kan se den
Priskrig påske 2025: Kiwi og Coop Extra er billigst
Rollebesetningen i Badehotellet – alle skuespillere og karakterer
